På Jesperudjordet mandag la regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre, kulturminister Lubna Jaffery og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, Norges Fotbalforbund ved president Lise Klaveness og Handelens Miljøfond ved leder Cecilie Lind fram veiviseren for hvordan gummigranulat skal forsvinne fra landets kunstgress. Løsningen er, i korte trekk, to-delt:
I starten må ulike løsninger bygges ut og testes. Fondet skal dekke kostnadene for klubber som prøver en løsning som ikke fungerer godt nok, slik at dekket kan byttes til en annen løsning. Målet er å finne gode kunstgressløsninger som fungerer like godt som gummigranulat, men uten plast.
Når man etter hvert finner en god løsning, skal samtlige baner etter hvert rehabiliteres og gummigranulat-gresset skal byttes ut med en miljøvennlig løsning, godt hjulpet av en lovendring som gjør at gummigranulat ikke lenger blir til salgs fra 2031.
– Dette er det viktigste vi i Norges Fotballforbund jobber med, slår fotballpresident Lise Klaveness fast.
Plastforurensing er et problem
De små gummibitene i kunstgress er med på å gjøre banene gode å spille på, men de kommer med en bismak. Gummigranulatet er nemlig en betydelig miljøutfordring.
– Plastforurensing fra gummigranulat er et enormt stort problem. Det er over 6000 tonn med utslipp fra gummigranulat i Norge i året. Og samtidig vet alle hvor viktig den lokale kunstgressbanen er for klubben, for identiteten, for barn og unges mulighet til å drive med idrett. Så vi må få til en løsning der vi fortsetter omleggingen for å gjøre noe med forurensingen, og samtidig må vi få det til på en måte som gjør at barn og unge fortsatt skal kunne delta i idretten i framtiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Det er imidlertid ikke billig. Statsminister Jonas Gahr Støre er derfor klar på at det må regjeringen være med på å gjøre enklere for klubbene.
– Gummigranulat er en stor miljøutfordring, det vet vi nå. Mye av denne gummien som du finner innimellom gresstråene her, den havner i naturen og utgjør et av våre store miljøproblemer. Det må vi endre på. Fra 2031 kommer det til å bli forbudt med gummigranulat. Så nå har vi de årene på å støtte opp om klubbene når de bygger nytt, eller de bygger om. Og det vi har lansert i dag, er en handlingsplan for at vi kan finansiere og støtte klubbene i den omstillingen, oppsummerer han.
Rom for å feile i starten
Foreløpig har man ikke landet på nøyaktig hva gummien skal erstattes med. Noen kunstgressbaner har allerede blitt bygget om med nye materialer, til blanda resultater. Støre er tydelig på at man i starten kan ende med at materialer som blir prøvd ut ikke fungerer optimalt i alle kommuner.
– Det er så mange kunstgressbaner i Norge at jeg tror at de som leverer dem vil forske og utvikle alternativer til gummigranulat. Det har vært prøvd ut noen varianter som ikke har vært heldige, men det er andre som er mer lovende. Det er ikke noe regjeringen kommer til å avgjøre, men med disse støttemekanismene blir det mulig å gjøre endringen, og da tror jeg de produktene kommer til å komme, sier Støre optimistisk.
Også miljøminister Bjelland Eriksen er klar på at handlingsplanen vil innebære at man i startfasen tester ut litt ulike løsninger. Behovene i 2025 kontra i 2038, når Norges Fotballforbund anslår at samtlige kunstgressbaner i landet kan være byttet ut, vil være svært forskjellige.
– Vi satser på omlegging, men også på innovasjon, forskning og utprøving av alternativer, understreker Bjelland Eriksen og fortsetter:
– Man vil merke seg at i de første årene fram mot omsetningsforbudet skal vi satse aller mest på å få testet ut alternativer. Og i de siste årene i planen kommer vi til å satse aller mest på ombygging og det å bytte. Det tror jeg er veldig riktig i tanke, sånn at vi passer på at de løsningene som vi virkelig skalerer opp og bruker på mange baner rundt omkring i Norge, er løsninger som kan stå seg og være gode alternativer til det gummigranulatet vi bruker.
Kunstgresset er viktig
På tross av miljøproblemene man ser med kunstgress, er både regjeringen og fotballforbundet tydelige på at det ikke er et alternativ å kutte kunstgress for å spille på grus eller prøve naturgress. Derfor må man finne gode måter å tilpasse kunstgresset til miljømålene man har satt seg.
– For oss har det vært en stor seier å få løftet dette fra noe et særforbund roper om, inn i en valgkamp. Alle vil jo ha sin sak inn i valgkampen. Men å nå fram og få forståelse for at dette er en samfunnsutfordring som handler om hele grunnfjellet her på Stovner og i alle lokalsamfunn er viktig. Det er ikke noen inne på Ullevål som skal ha penger til noe stort bygg der inne. Det handler om selve lokalsamfunnet, påpeker Lise Klaveness.
Kulturminister Lubna Jaffery er klar for å jobbe for å sikre god tilgang til kunstgress også i omleggingen. Hun påpeker at det er mange unge som samles på fotballbanen i dag. Det skal man også få til i fremtiden.
– Mitt største ønske som kultur- og likestillingsminister er at alle barn og unge skal få lov å være med. Så er det selvfølgelig også et ønske å gjøre det klimavennlig og miljøvennlig. Det at vi legger opp til en ordning som gjør at flere idrettslag kan ta den sjansen og den kostnaden det er å bytte ut eller bygge nytt, det gjør at det kommer disse ungene og denne bydelen til gode, og derfor er vi her i dag, sier Jaffery.