Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram – Det er veldig spennende, sier hun om arrangementet.
Verdens autismedag ble markert i Alnas bydelshus på Furuset onsdag. Der møtte vi Synne fra Team Pølsa. Hun lever med autisme, OCD og Tourettes. Avisa spør hvordan det er å leve med autisme i 2026.
– Det kommer jo veldig an på personen. For meg er det greit.
Samtidig forteller hun at hun møter misforståelser i hverdagen, noe som kan påvirke hvordan hun ser på seg selv.
– Jeg føler meg jo litt annerledes.
Lykkeslet peker særlig på manglende kunnskap om jenter og autisme, og mener det er et område som fortsatt trenger mer oppmerksomhet.
– Det er dessverre veldig vanlig. Det er faktisk folk som ikke blir diagnostisert. Det er veldig lite kunnskap om det.
Hun mener løsningen er å lytte mer til erfaringene til dem det gjelder.
– Man bør høre på hva autistiske kvinner har å si, og hvordan de har det.
Deltakelsen i Team Pølsa har hatt en tydelig positiv effekt for henne.
– Jeg fikk litt mindre angst. Opplevde mestring og opplevde mer lykke.
NRK var også til stede på Furuset onsdag. De leter etter deltakere i Groruddalen til en ny sesong med Team Pølsa.
– Det har blitt mye bedre
Laura Avila, samfunnsdebattant og forfatter med egne erfaringer som autist, kjenner seg igjen i flere av erfaringene som blir delt. Hun forteller at livet med autisme kan være utfordrende, men at utviklingen over tid har gått i riktig retning.
– Det er vanskelig, men det har blitt mye bedre siden jeg fikk diagnosen.
Avila fikk diagnosen som 16-åring, og beskriver hvordan manglende forståelse tidligere gjorde det vanskelig å få riktig støtte.
BLE DIAGNOSTISERT SOM UNGDOM: Samfunnsdebattant og forfatter Laura Avila delte egne erfaringer med å få autismediagnose som 16-åring, og understreket betydningen av åpenhet og kunnskap for å motvirke fordommer.
– Når man føler seg annerledes uten å vite hvorfor, så får man ikke den tilretteleggingen man trenger.
Selv om situasjonen har blitt bedre, opplever hun fortsatt fordommer, særlig i digitale flater.
– På sosiale medier kan jeg oppleve mer fordommer og negative kommentarer.
Hun peker også på en utfordring mange møter i hverdagen: å bli redusert til diagnosen sin.
– Men når folk blir kjent med meg, så skjønner de at det er mer enn bare en diagnose.
For Avila er det viktigste budskapet at personer med autisme må ses som hele mennesker.
– At alle med autisme er mennesker med sine styrker og svakheter som alle andre.
Hun mener at økt åpenhet er avgjørende for å skape et mer inkluderende samfunn.
– Snakke om det. Rett og slett. Og skape forståelse og aksept.
– Hjelpetjenesten er ikke godt rustet
Leoul Mekonen, far til to barn med autisme og fagperson ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør, beskriver en hverdag preget av både ansvar og utfordringer.
– Det er så krevende, sier han.
Han understreker at det ikke bare er omsorgsoppgavene som er belastende, men også møtet med systemet rundt.
– HØR PÅ OSS: Leoul Mekonen, far til to barn med autisme og fagperson ved RBUP Øst og Sør, beskrev en krevende hverdag og etterlyste bedre tilrettelegging og større grad av brukermedvirkning i hjelpetjenestene.
– Hjelpetjenesten er ikke godt rustet til å bistå på alle gode, tilstrekkelige måter.
Mekonen forteller også om opplevelser knyttet til holdninger i samfunnet, spesielt i situasjoner der barn med autisme for eksempel gråter høylytt.
– Hvis barna gråter på bussen, kan det hende at jeg får bemerkninger. De tror barnet gråter fordi vi er utlendinger og uoppdragne.
I tillegg beskriver han møtet med det norske hjelpeapparatet som krevende, særlig når språk og systemforståelse spiller inn.
– Veldig tungt å navigere i.
Han mener det er behov for et tydeligere brukerperspektiv i tjenestene.
– Systemet må bli flinkere til å lytte til hva som er best for oss og barna.
– Det handler om tilrettelegging i hverdagen
Karianne Tviberg, vernepleier og klinisk spesialist i psykisk helsearbeid ved Akershus universitetssykehus, forklarer at autisme er en medfødt tilstand som påvirker flere sider av utviklingen.
– Autisme er en nevroutviklingsforstyrrelse som man blir født med. Det får betydning for sosiale ferdigheter, hvordan språket utvikles og hvordan hjernen jobber.
Hun understreker at det ikke finnes noen kur, men at riktig støtte kan gjøre en stor forskjell.
HOLDT LANGT FOREDRAG: Karianne Tviberg, vernepleier og klinisk spesialist ved Akershus universitetssykehus, forklarte hva autisme innebærer og pekte på behovet for bedre ressurser i kommunene der mye av oppfølgingen skjer.
– Autisme kan du ikke behandle bort. Men du kan få god opplæring, hjelp og tilrettelegging i hverdagen.
Tviberg peker på at mye av ansvaret for oppfølging ligger utenfor spesialisthelsetjenesten.
– Mye av tilretteleggingen skal skje ute i kommunene, på skolen og i hjemmet. Der kan det noen ganger skorte på ressursene.
– Vi må bruke tid og bygge relasjoner
Dijana Karanovic, vernepleier og familieveileder i Bydel Alna, forteller at hjelpetilbudene må tilpasses både alder og behov.
– Det kommer litt an på hvor gammelt barnet er.
Hun trekker fram at bydelen tilbyr både kurs og individuell veiledning til familier, og at etterspørselen er stor.
DET FINNES HJELP: Dijana Karanovic, vernepleier og familieveileder i Bydel Alna, fortalte om tilbudene til familier og hvordan bruk av tolk og relasjonsbygging er avgjørende i møte med et mangfold av språk og bakgrunner.
– Vi har foreldrekurs på norsk og på andre språk. Nå skal vi ha kurs på urdu i mai.
I en bydel med stor variasjon i bakgrunn er språk en viktig faktor for å sikre at tilbudene faktisk treffer.
– Mange tilbud er ikke på morsmålet til familiene.
Derfor er relasjonsbygging en sentral del av arbeidet.
– Vi bruker tolk, og så bruker vi mye tid på å bygge relasjoner. Vi får ikke til noe hvis vi bare gir råd.