Bakgrunnen for møtet er at ny kommuneplan for Oslo skal vedtas på nyåret. Ifølge Beboeraksjon Oslo og Oslo Velforbund innebærer forslaget til kommuneplan i utgangspunktet riving av etablerte nabolag, massiv fortetting og bygging av nye boliger i sterkt forurensede områder. Ifølge plandokumentene, som ble behørig presentert av byrådsleder Raymond Johansen og fire fagredaktører i Oslo rådhus tidligere i høst, begrunner man dette med at høyere og tettere by vil være bedre både for mennesker og miljø.
Under presentasjonen var det åpenbart også viktig for de som hadde laget forslaget til ny kommuneplan å gi inntrykk av stor medvirkning og at planforslaget har en «grønn» og miljøvennlig profil.
Uenighet
På møtet i OsloMet, og i flere høringsuttalelser fra velforeninger i Oslo, er det mange som ikke er enige med Johansen og hans medarbeidere.
Det foreligger nemlig ingen analyse av konsekvensene den nye kommuneplanen kan få, og det er faglig uenighet om hovedstrategien vil gagnne mennesker og miljø. I høringsuttalelser, og ifølge flere av de fremmøtte på OsloMet, blir politikere og byråkrater kritisert for at planprosessen ikke har tatt nok hensyn til medvirkning og at innspill fra beboere er gitt liten betydning.
Nestleder i Oslo Velforening og leder av Bjerke Storvel og Disen vel, Jan-Morten Kjelstad, sier blant annet at politikerne lytter villig, men at det ikke virker som om innspillene får noe særlig gjennomslag. Han ønsker seg også en konsekvensutredning av forslaget til kommuneplan.
Leder av Oslo Velforening, Leif-Runar Forsth, som også var møteleder, sier seg i en samtale avisen hadde med de to i etterkant av møtet, veldig enig med Kjelstad i disse vurderingene.
Bedre dialog
Til møtet hadde arrangøren hentet inn solide kapasiteter til å holde innledninger. Først ute var professor Karl Otto Ellefsen fra Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Han hadde en megetsigende tittel på sin innledning: «Å sette i spill» kommuneplanleggingen i Oslo og hovedstadsregionen.
Interessante opplysninger ble også lagt fram på møtet av sivilarkitekt Frederica Miller, vinner av Oslos miljøpris i 2010. Hun snakket om hensynet til klima, CO2 og «Røde soner» og viste til NTNU-undersøkelser (verktøyet MISA) i forbindelse med etablering av bydelen Brøset i Trondheim, som viser at rundt 10 prosent av CO2-utslippene skyldes «intern produksjon», som ikke minst inkluderer bilkjøring/transport på vei, mens den virkelige trusselen mot klima og miljø forårsakes først og fremst av all produksjonen som går til varer vi forbruker.
Miller tar riktignok forbehold om at ikke forholdene i Oslo og Trondheim er forskjellige og Oslo har heller ikke lenger noen stor industri- eller landbruksproduksjon, men hun mener at de undersøkelsene som er gjennomført likevel gir en god pekepinn om hvor politikerne bør rette oppmerksomheten, og forteller noe om hva mennesker i Norge, og selvfølgelig også andre steder i verden, bør foreta av holdningsendringer for å minske trykket på miljøet. (Ikke bidra til forbruksproduksjon, unngå varer som må transporteres over lange avstander og unngå lange reiser for egen del).
Sosialøkonom Knut Elgsaas, Beboeraksjon Oslo, stilte også fem spørsmål til et etterfølgende politikerpanel med utgangspunkt i beboernes ønsker og krav og verken han, Jan-Morten Kjeldstad eller Leif-Runar Forsth synes politikerne ga noen gode svar på spørmålene.
Mer synlige
I sin oppsummering understreket Kjeldstad at det er viktig at politikerne og de menneskene de representerer bør ha samme virkelighetsoppfatning. Han mener også at det er viktig.
– Politikerne må tro at det er befolkningens rett å medvirke – det er også viktig at de kommunalt ansatte tar dette alvorlig. De må ta inn over seg at de er betalt av oss for å hjelpe oss, sier Kjelstad som synes det er vanskelig å komme igjennom både hos politikere og byråkrater.
Han etterlyser også bedre kontakt mellom politikere og administrasjon.Han råder også politikerne til å nyttiggjøre seg den kompetansen som finnes i nærmiljøene.
– Politikere og byråkrater bør engasjere velmenende mennesker som er glade i sine områder av byen, sier Kjelstad.
Savner en levende samtale
Leif-Runar Forsth savner en mer levende samtale mellom interesseorganisasjonene og politikerne og mener at den kontakten bør være til stede i alle fire år – og ikke bare når det er valgår. Både Kjelstad og Forsth mener at bydelsutvalgene bør gis større innflytelse i forhold til sentrale, kommunale ledd.
– Bydelsutvalg og byråd er folkets fremste tillitsvalgte, slår Kjelstad fast.
Men han mener at det også er viktig at befolkningen kjenner sin besøkelsestid, og for eksempel gjør seg mer synlige ved å delta i lokalpolitikken, for eksempel i bydelsutvalgenes «Åpen halvtime» og at man følger opp saker i bydelenes komitémøter, som også er åpne for allmenheten. Avslutningsvis bebuder Leif-Runar Forsth at man vil gjøre sitt for å holde kontakten med politikerne fremover, og at man tar sikte på å avvikle et tilsvarende møte med politikere når man nærmer seg valget høsten 1919.