Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Noen ganger er det utrolig deilig å se initativer som ingen krangler mot. FotballtrøyeFredag og innsamlingen til forskning på barnekreft sitter som ei kule. Den foreløpige opptellingen sier rundt 25 millioner kroner samlet inn bare på fredag, og det er vanskelig å tenke seg et bedre formål.
Selvfølgelig er det noen som brummer litt om at det blir masete eller påtatt med den slags, men slike surpomper finner man jo overalt, og selv ikke de kan vel finne noe galt i selve saken. Men det har nok blitt slik at man må klinke til med noe ordentlig iøynefallende for å vekke oppmerksomhet og øke bevisstheten til folk, litt som Rockesokk-dagen for et par måneder siden. Den moderne medievirkeligheten er nesten ubegripelig fragmentert og algoritmestyrt, så et krafttak for å få flest mulig øyne på en sak virker å være veien å gå.
Uansett, FotballtrøyeFredag er rett og slett et strålende konsept. Det eneste Vannposten ønsker å unngå neste gang, er at folk som tidlig i livet fikk det loddet at de heier på Liverpool eller Tottenham vennligst slutter å ta med seg ekstradrakter som de prøver å prakke på oss uskyldige fans av mer sjarmerende fotballag. Nei takk!
Eder, galle og vikarierende argumenter
Fredagens dugnad og innsamlingsaksjon gir jo litt troen på menneskeheten. Hvis man har lyst til å bevare troen på at folk flest er trivelige, så vil vi anbefale å styre unna kommentarfelter knyttet til saker om heising av regnbueflaggene rundt om i landet. Der finner man en spektakulær blanding av vrangforestillinger om hva flagget står for og en demonstrasjon av vikarierende argumenter på høyeste nivå.
Det er få saker som vekker sterkere reaksjoner, bare spør Rashid Nawaz i Bydel Stovner, den eneste bydelen som heiser regnbueflagget ved administrasjonen hvert år. Som Nawaz selv sier det:
– Jeg hadde håpet at vi hadde kommet lengre i 2026.
Heldigvis er det mange støtteerklæringer også, så får vi håpe at det er de som blir stående igjen til slutt.
Det er aldri for seint!
Malaysia har den lett tvilsomme æren av å være det landet i verden med flest olympiske medaljer uten at én eneste av dem er av edleste valør. Malaysia har også den helt åpenbare æren av å være linie-journalist Rolf E. Wulffs andre hjem. Nå som Norge attpåtil har begynt å ta medaljer i ishockey, og ikke akutt trenger idrettslig hjelp, forteller våre kilder oss at Rolf Erik faktisk trener seg opp for å se om han kan hjelpe Malaysia til edleste metall i vektløftingskonkurransene ved sommer-OL i 2028. Vi heier naturligvis på prosjektet, og ber leserne om ikke å se for nøye på hvor mange kilo det står på de aktuelle vektskivene.
OPPTRENINGEN ER I GANG: Så får vi se om det blir L.A.-tur for godeste Wulff'ern.