Ronny Hansen måtte til slutt punge ut med 7000 kroner for egget hogget ut i kleberstein av Benjamin Simard-Lachance – men det ble ikke like dyrt som da Ronnys samboer i fjor betalte 8.500 kroner for eplsekrotten som Benjamin da hogget ut.

Flere kunstverk

– Vi er så fornøyd med epleskrotten at vi bare skulle ha egget også. Vi har dyre matvaner i familien, humrer Ronny.
Han synes det er kjekt å ha flere kunstverk fra samme steinhogger.
– Hva vil du at jeg skal hogge ut neste år, spurte Benjamin med et smil.
Hvis han fortsetter å hogge ut et eller annet som er «spiselig», er det ikke umulig at Ronny og samboer vil øke sin samling allerede under neste års steinhoggerfestival.

Snurten Kurt

Frosken Kurt ble en ydling blant publikum med sitt utseende.
– En japansk sur frosk, påpekte Johannes Klem som hadde hogget fram en litt snurten Kurt!
– Jeg blir blid av sure frosker, jeg, smiler Jørund Houg. Dessuten liker jeg klemmer, legger han til, med hentydning til kunstnerens navn.
– Kurt skulle jeg bare ha med hjem til bakgården hvor han får selskap av fuglen jeg kjøpte av samme kunstner i fjor, smiler Jørund.
Dermed måtte han ut med kroner 13.500 kroner for den sure frosken.

Til Hakadal

Frosken kurt så ut til å bli dagens dyreste kunstverk, helt til Christian Irbo bar fram «Helping hand» som var det siste hoggede verket som ble auksjonert bort.
– Den er bare så vakker. Den skulle jeg bare ha, konstaterer Tone Aarefjord.
«Helping hand» matchet egget i pris – altså 13.500 kroner.

Dermed ble den hjelpende hånden med Tone hjem til Hakadal. Men den kunne fort ha havnet på Høybråten, hvis det ikke var for at avisens Jarle Hansen ikke hadde anledning til å være med under auksjonen.

Passet sammen

– Jeg hadde bydd høyere. Men sånn er det når man ikke er til stede, slår Jarle fast over telefonen.
I fjor var det han som sikret seg Christian Irbos «kjærlighetskunstverk».
– De to hadde passet sammen foran peisen. Akk ja. Om den ikke havnet i Groruddalen, har den i hvert fall havnet i en annen dal, oppsummerer Jarle.

Mer glede

Maria (Scotty) Oberheims hundekunstverk «My Puppy» havnet  imidlertid i dalen, nærmere bestemt på Romsås.
– Den ligner litt på to hunder jeg har hatt tidligere, så jeg ble ganske så sentimental da jeg så hundefiguren, sier Per Henning Sørensen.
Nå skal den få plass ved siden av det keltiske korset som sønnen Trond var så heldig å vinne under Steinhoggerfestivalen for to år siden. Men det ble mer glede for familien Sørensen denne søndagen. Far, sønn og mor Aina er ihuga Vålerenga-fans, så etter auksjonen bar det rett til Intility Arena hvor de fikk oppleve at Vålerenga slo Sarpsborg 08 med 4-0.

Ikke betale

De blideste auksjonskjøperne for anledningen var nok søstrene Leah (10) og Elvira (11) som sikret seg Magne Mwakisus kunstverk med det spesielle navnet «Julepresangen av Alf Prøysen»,  som ikke hadde annet til felles med Prøysens sang enn at kunstverket hans ble mindre og mindre enn han hadde tenkt seg – akkurat som julepresangen vesle Jensemann snekret og høvlet seg fram til.
– Det er ikke vi som skal betale, altså, sier Leah til Magne.
Det var moren som måtte punge ut med 5000 kroner for kunstverket!

Et bisonhode

Ellers var det mye fra dyreriket denne gangen. Scottys hund er nevnt, et dragehode gikk for 4500 kroner. Flamingoer for 2500, en fisk til 5000, et løvelignende hode til kroner 3000, katten Mons som Terry Meehan tryllet fram oppnådde kroner 9500, mens et bisonhode oppnådde 5200. Og selv om det ikke er et dyr, hadde Stefan Traum hogget fram et småfuglebad som oppnådde 11000 kroner. I tilleg var det et kunstverk som ikke var hogget i stein som også ble auksjonert bort. Smedene Monica og Benjamin Kjellmann-Capin hadde, som de smeder de er, smidd sitt kunstverk – «Dunkjevle».

Vandret rundt

Dermed var både årets auksjon og steinhoggerfestival kommet til sin ende. På søndag var det stappfullt i Steinhoggerhagen med folk som vandret rundt kunstverkene, unger som fikk prøve seg som steinhoggere, mens mange tok turen innom steinhoggermuseet for å få med seg den unike steinhoggerhistorien som Grorud og nærliggende steder kan vise til.

I hagen

Grorud kirke, bygget i grorudgranitt, åpnet sine dører for omvisning, og dørene til Tatie var selvsagt også åpne slik at folket kunne sette seg ned i hagen og nyte både mat og drikke til lyden av hoggerne – hoggere som garantert kommer tilbake neste år.
– Helt klart. Det ble nok en svært vellykket festival, oppsummerer festivalsjef Frøydis Arnesen.

Og når publikum hadde gått hjem, runget det fra matteltet hvorfra Chris Fleuries kraftfulle stemme forkynte at nå fikk hoggerne komme seg inn og få skikkelig middag – med godt drikke. Og ikke vet undertegnede, kanskje de sitter der fremdeles og feirer en vel gjennomført steinhoggerfestival mens de siste linjer om årets festival skrives ut i de små timer!