Vi er svært kritiske til at staten nå tar omkamp om en sak som lokalsamfunnet oppfattet som avgjort

BLIR SKOGEN OFRET? Bredtvetskogen med fengselet midt i naturen. (Foto: Øystein Kielland)

I 2022 uttalte regjeringen uttrykkelig at den ikke ønsket å bygge det daværende Oslo fengsel på Bredtvet av hensyn til å bevare grøntområder i Oslo. Dagens planer er et annet og betydelig mindre prosjekt, men til vår store overraskelse har de lagt inn betydelig flere elementer i området enn bare fengselet. Dette har ført til at det fortsatt er store deler av den samme nærskogen som foreslås bygget ned.

Vi registrerer at det foreliggende forslaget er betydelig mindre enn de tidligere planene om et stort fengselsanlegg for både kvinner og menn. Det er positivt. Samtidig er det nettopp de mest verdifulle delene av nærskogen som fortsatt foreslås bygget ned. Konflikten mellom fengselsutbygging og naturverdier er derfor ikke løst.

Plan- og bygningsetaten erkjenner selv at området som skal bygges ned er del av en viktig grønnstruktur og et aktivt brukt friluftsområde. Likevel foreslås det å bygge ned 6,3 dekar eksisterende friområde.

Vi stiller spørsmål ved hvorfor dette anses nødvendig når konsekvensutredningene dokumenterer at nettopp skogen i nord og vest har størst verdi for nærmiljøet og for barn og unges bruk av området.

Arealregnskapet må fremstilles tydeligere. I deler av planmaterialet beskrives inngrepet som 6,3 dekar eksisterende friområde mot 1,3 dekar som tilgjengeliggjøres i sør. Andre deler av materialet opererer med om lag 8,7 dekar grøntareal som tas i nord og nordvest og om lag 3,7 dekar som tilbakeføres i sør. Begge framstillingene gir omtrent fem dekar netto reduksjon av grønt- og friareal.

Vi kan ikke se at det er rimelig å fremstille 1,3 dekar som tilgjengeliggjøres sør for fengselet som reell kompensasjon for 6,3 dekar natur- og friområde som går tapt.

En opparbeidet grønnflate kan ikke uten videre erstatte moden nærskog med etablert naturpreg, biologiske kvaliteter og utstrakt bruk til lek, turer og naturopplevelser. Det avgjørende er derfor ikke bare antall kvadratmeter, men hvilken natur og hvilke funksjoner som faktisk går tapt.

Videre reagerer vi på at planen åpner for inntil 9200 kvm ny bebyggelse samtidig som Plan- og bygningsetaten selv peker på at byggegrensene er for vide og at planens juridiske rammer kan gi et langt mer omfattende anlegg enn illustrasjonene viser.

Dette skaper usikkerhet om hvilke konsekvenser planen faktisk kan få for natur, kulturmiljø og nærmiljø.

KAMPEN FOR SKOGEN ENGASJERTE (... og engasjerer fortsatt): Oppropet om Bevaring av Bredtvetskogen hørtes langt utenfor bydelsgrensene da den pågikk, her med Cristina Olsgaard og Eva Rustad de Brisis.

Det kritiske er ikke bare hva illustrasjonene viser at man i dag har tenkt å bygge, men hva reguleringsplanen juridisk vil åpne for i framtiden. Høringsmaterialet viser at bestemmelsene i ytterste konsekvens kan gi rom for et nybygg på om lag 7600 kvm. Vi mener derfor at planens maksimalt tillatte utbygging må konsekvensutredes, og at fotavtrykk, høyder, volum og plassering må bindes langt tydeligere i planen.

BYGGES UT? Bredtveit fengsel – slik det ser ut en høstdag fra Bredtvet kirke.

Vi savner en samlet vurdering av helsekonsekvensene for nærmiljøet. Bydel Bjerke ba tidlig om at det skulle vurderes en helsekonsekvensutredning, blant annet på grunn av tap av natur- og rekreasjonsarealer og støy.

I materialet vi har gjennomgått kan vi imidlertid ikke se at det foreligger en samlet, selvstendig helsekonsekvensutredning som vurderer den samlede virkningen av blant annet naturtap, støy, luftforurensning og nærmiljøbelastning. Dette bør avklares før planen behandles videre.

Vi er svært kritiske til at staten nå tar omkamp om en sak som lokalsamfunnet oppfattet som avgjort. Tidligere ble alternative lokaliseringer vurdert fordi Bredtvet viste seg å være en konfliktfylt tomt. Den gangen gjaldt planene et langt større fengsel. Alternative lokaliseringer er vurdert på nytt, men det reiser nye spørsmål om premissene for vurderingen og hvor etterprøvbar den er.

Oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet i 2024 la til grunn at bare tomter som allerede var regulert til fengsel, eller utvidelser av slike tomter, skulle utredes. Bredtvet gikk dermed inn i vurderingen med et åpenbart fortrinn som eksisterende fengselstomt. Det betyr ikke i seg selv at Bredtvet er feil valg, men det gjør det desto viktigere at vurderingen av alternativer, kostnader og andre konsekvenser er åpen og etterprøvbar.

Dette er ikke tilfelle i dag. Den sentrale K0–K5-utredningen fra 2024 er bare offentliggjort som et kort utdrag, mens poengsetting, vekter, følsomhetsanalyser og underliggende beregninger ikke er tilgjengelige i høringsmaterialet.

I tomtevurderingen fra oktober 2024 er kostnad et uttrykkelig kriterium, samtidig som kostnadsfeltene er sladdet. Offentligheten har dermed begrenset mulighet til å kontrollere hvordan økonomiske fordeler ved Bredtvet er veid mot naturtap, barns interesser, kulturmiljø, helse og andre samfunnsvirkninger.

Dette er særlig problematisk når økonomi brukes som argument for å utnytte en eksisterende fengselstomt. Vi mener ikke at kostnader er irrelevante. Men da må det også være mulig å etterprøve hele regnestykket. Kostnaden ved en alternativ tomt må ikke sammenlignes med Bredtvet som om naturen som allerede finnes der har en verdi på null. Stedsspesifikke kostnader ved Bredtvet – blant annet knyttet til eksisterende og fredet bygningsmasse, støyskjerming, beredskap og naturinngrep – må inngå i samme regnestykke.

Kampen for Bredtvetskogen har aldri vært en kamp mot fengsel eller mot bedre soningsforhold for kvinner. Tvert imot anerkjenner vi behovet for moderne og verdige soningsplasser. Kampen har handlet om å bevare et svært viktig naturområde for nærmiljøet.

600 DELTOK: Fra fakkeltoget mot utbyggingen av Bredtvetskogen. Da ble befolkningen hørt, så hvorfor kommer Statsbygg tilbake med nye planer?

Det sterke engasjementet for bevaring av Bredtvetskogen har kommet til uttrykk gjennom store opprop, fakkeltog, omfattende mediedekning og gjentatte enstemmige vedtak fra bydelsutvalgene i Bjerke og Grorud. Dette viser at saken har bred lokal forankring og at skogen oppfattes som en viktig del av identiteten og livskvaliteten i Groruddalen.

Det er også verdt å minne om at dette ikke bare handler om Bredtvet. NRKs omfattende kartlegging (2024) av naturinngrep har nettopp synliggjort problemet med at naturtap skjer gjennom summen av svært mange enkeltbeslutninger. Når hvert enkelt inngrep vurderes isolert, kan noen få dekar framstå som lite. Det er summen av slike inngrep som utgjør bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. Bredtvetskogen må derfor vurderes både som det konkrete nærnaturområdet den er, og som del av et større spørsmål om hvordan samfunnet forvalter de grønne arealene som fortsatt finnes.

Avslutningsvis vil vi uttrykke bekymring for medvirkningsprosessen. Etter seks år med kamp for skogen opplever mange at sentrale spørsmål fortsatt ikke er besvart. Sentrale innvendinger, f.eks. hvilke deler av området som oppleves som viktigst, har i liten grad påvirket planens hovedgrep. Når staten samtidig fremmer en ny utbygging på samme område som tidligere har vært gjenstand for omfattende motstand, er det vanskelig å oppleve medvirkningen som reell.

På denne bakgrunn ber vi Oslo kommune om å avvise planforslaget slik det foreligger, og kreve en ny og åpen vurdering av alternative løsninger som kan ivareta behovet for et moderne kvinnefengsel uten å bygge ned Bredtvetskogen. 

En slik vurdering bør omfatte et reelt alternativ uten utvidelse inn i nord- og vestskogen, et offentlig etterprøvbart alternativ- og kostnadsgrunnlag, avklaring av en samlet helsekonsekvensvurdering og tydeligere juridiske begrensninger på hvor omfattende utbygging planen faktisk skal tillate.

En planprosess bør ikke oppleves som et godstog der innbyggerne inviteres til å mene noe om utsikten fra vognene, mens retningen og sporet i praksis er svært vanskelig å endre.

Dersom medvirkningen skal være reell, må det finnes et reelt handlingsrom for å endre løsningen når kunnskapsgrunnlaget og innspillene tilsier det. Det betyr ikke at lokalbefolkningen alltid skal få gjennomslag. Men den må kunne se hvordan innspillene er vurdert, hva de har ført til, og hvorfor de eventuelt ikke fører til endring.

Høringsuttalelse fra Bevar Bredtvetskogen;

Caroline Ringstad Schultz
Cristina Olsgaard
Helge Braathen
Jon Sandven
Oda Sjøvoll