Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Da Akers Avis Groruddalen snakket med Gustav på telefon tidligere i sommer, befant han seg på den andre siden av Atlanteren med sykkelen og en mildt sagt lang vei foran seg.
Sammen med onkel Erik (43) fra Sørkedalen hadde Årvoll-gutten lagt ut fra Seattle 7. juli. Målet var Washington D.C., rundt 6000 kilometer unna.
Denne gangen er det ingen fare for at telefonen vekker ham midt på natta på et «random» amerikansk hostel.
– Nei, jeg er på norsk tid nå, sier Gustav.
Planen var å bruke store deler av sommeren på å krysse USA. Slik gikk det ikke. Etter rundt tusen kilometer og ankomst til Missoula i Montana sa et gammelt kneproblem tydelig ifra.
– Det var litt kjipt at jeg måtte gi meg. Jeg hadde sett for meg minst en måned til, men det var en kneskade som kom tilbake. Da måtte jeg nesten prioritere kneet, sier han.
AVBREKK: Turen besto ikke bare av sykling. Her har Gustav byttet ut sykkelstyret med båtrattet.
Én femtedel av USA
Fra Seattle til Missoula fikk Gustav lagt bak seg omtrent en femtedel av den planlagte ruta. Det er et godt stykke unna Washington D.C., men fortsatt en ferd på rundt tusen kilometer.
– Det var en kneskade jeg har hatt litt fra før, som jeg bare måtte respektere. Jeg kunne ikke pushe den videre. Det var kjipt, men samtidig var det fint å være i gang, sier han.
Selv om avslutningen ikke ble slik han hadde sett for seg, har turen gjort én ting helt klart: Gustav vil tilbake.
Og når han vender tilbake, har han ingen planer om å begynne helt på nytt.
– Da starter jeg i Missoula og fortsetter derfra. Jeg har i hvert fall tenkt å komme tilbake. Det var veldig gøy, sier han.
LANGS RUTA: Ferden fra Seattle til Missoula bød på lange strekninger, flott natur og et USA som viste seg å være mer sykkelvennlig enn Gustav hadde forventet.
Ble overrasket på veien
Før avreise var Gustav forberedt på raske biler, lange avstander og et land der syklister ikke nødvendigvis står øverst på prioriteringslista.
Opplevelsen ble en ganske annen.
– Mange tenker at USA er veldig bilsentrisk, at folk kjører fort, og at det kan være vanskelig å campe. Men jeg opplevde egentlig mye av det motsatte. Bilistene kjørte mer forsiktig enn i Norge og var mer oppmerksomme, forteller han.
Amerikanerne langs ruta gjorde også inntrykk. Gustav har tidligere vært på sykkelturer i flere europeiske land, men mener USA skiller seg ut på ett område.
– Det er sikkert det landet med de hyggeligste folkene jeg har syklet gjennom. De jeg møtte, var veldig hjelpsomme.
Da kneet kranglet på det siste stykket inn mot Missoula, prøvde han lykken som haiker. Det gikk overraskende lett.
– Det hadde nok ikke fungert like godt i Oslo eller ellers i Norge. Der var det helt akseptert. De ville ikke ha penger eller noe. Jeg ble overrasket over hvor mulig det faktisk var å sykle i USA, og hvor trygt og bra det var.
SISTE STOPP: Den lille byen Wallace i Idaho ble en av de siste destinasjonene på reisen.
Vil rekruttere kompisene
Før en eventuell USA-retur venter et ganske annet eventyr. I september begynner Gustav på befalsskolen. Fram til da er oppskriften enkel: Hvile, få orden på kneet og lade batteriene.
– Så er det bare å «gønne» på i september, sier han.
Om han får tid til et nytt forsøk allerede neste år, avhenger blant annet av hvor mye ferie han får. Ambisjonen er uansett ikke lagt bort. Nå vurderer han også å gjøre neste etappe litt mer sosial.
– Kanskje jeg klarer å rekruttere noen kompiser til å dra til USA neste år.
Av de 6000 kilometerne han satte seg for å sykle, gjenstår fortsatt rundt 5000. For Gustav er det ikke først og fremst fem sjettedeler han ikke rakk. Det er fem sjettedeler han fortsatt har til gode.