Da de første beboerne flyttet inn i Haugerud borettslag før jul 1966, var det mye som ikke var klart. Det som i dag er et flott parkanlegg mellom blokkene, var den gangen bare jordhauger. Ingen fritidstilbud. De viktige lokale fellesinstitusjonene kom først noen år seinere. Trosterud skole i 1969, Haugerud t-banestasjon i 1970, ungdomsskolen ble åpnet ved skolestart i 1972 og Haugerud kirke ble tatt i bruk i 1975.

Så tidlig behovet

Det var tillitsmannsutvalget i Haugerud borettslag, med leder Per Arne Knobelauch i spissen, som tok det første initiativet som siden ble til Haugerud IF. Ildsjelene i borettslaget så umiddelbart behovet for å starte aktiviteter for de mange barna som var flyttet inn fra 1966 og til slutten av 1969. Nesten 600 leiligheter med minst to barn i hver; det blir mange barn samlet av slikt!

Borettslaget opprettet en idrettskomité. Komiteen, ledet av Rolf E. Halvorsen og Svenn Wenner, samlet gutter i yngre aldersklasser til fotballtrening under ledelse av ivrige foreldre. Drakter ble innkjøpt og lagene fikk navn etter engelske toppklubber. Slik ble fotballgruppa den første avdelingen i Haugerud IF da klubben ble stiftet i 1970. En orienteringsgruppe ble også raskt opprettet med John Moe som leder og trener.

Egen klubbavis

Idrettslagets klubbavis, HIF-NYTT, har også en historie helt tilbake til stiftelsen. Første utgave kom i 1971 og ble delt ut i alle postkasser i nærmiljøet. Siden har HIF-NYTT blitt utgitt med uregelmessige mellomrom, og de seinere åra har klubben naturlig nok prioritert informasjon via digitale kanaler med gode hjemmesider, mange kanaler på Facebook og i disse dager en økende aktivitet på Instagram.

Veteranen over alle

Når man gjennomgår klubbens arkiver, er det ett navn som er en gjenganger gjennom femti år, Tore Granerud. Veteranen over alle veteraner i Haugerud IF og naturligvis æresmedlem i klubben. Han var ikke på stiftelsesmøtet 26. november 1970, men kom med bare noen måneder etterpå. Og tro det eller ei; Tore Granerud har vært tillitsvalgt og aktiv badmintonspiller helt fram til i fjor. Haugerud IF har hatt mange flotte ildsjeler og har i dag blant annet 18 æresmedlemmer, men ingen er i nærheten av den karrieren som Tore Granerud har hatt – 48 sammenhengende år.

GRAND OLD MAN: Tore Granerud, veteranen over alle veteraner i Haugerud IF. Her avbildet på sin 90-årsdag sammen med det han er brenner mest for; unge badmintontalenter. Tore har vært aktiv i klubben med verv og som spiller fra stiftelsen og helt fram til i dag.

Etter at interimstyret hadde fått stiftet klubben i november 1970, ble det jobbet med å lage en mer formell plattform og en bredere aktivitet. Løpesedler ble lagt i postkassene i distriktet, der interesserte ble invitert til å være med å bygge opp Haugerud IF.

Tore Granerud var en av de interesserte og ble straks tilbudt å velge seg et verv i det nye styret. Han valgte kasserervervet, da han hadde erfaring fra annen foreningsvirksomhet som kasserer.

Hall fra 71

I mars 1971 ble det innkalt til klubbens første generalforsamling. Der ble Rolf E. Halvorsen valgt til den første lederen i Haugerud IF. Eller formann, som det het den gangen. Det nye styret fikk virkelig fart på aktiviteten helt fra starten av. Orienteringsgruppa arrangerte Vårgallopen i april; et populært gate- og terrengløp for jenter og gutter.

I juni ble det St. Hansfeiring på Lille Wembley med masse folk og penger i klubbkassa. Og før 1971 var omme, hadde klubben egne undergrupper for badminton, håndball, trim og langrenn. Her finner vi altså bakgrunnen for at klubbens logo inneholder både et orienteringsmerke, ei langrennsski og en håndball/fotball.

1971 ble også året da den nye idrettshallen ble åpnet. Haugerudhallen som ble bygd som gymsaler for barne- og ungdomsskolen. Av klubbens arkiver framgår det at det var stor jubel i styret da Haugerud IF fikk tildelt fire treningstimer i uka i den nye hallen…

Freidige toner fra Østmarka

Oppstarten av Haugerud IF gikk ikke helt uten komplikasjoner. Da det ble kjent at Haugerud borettslag hadde planer om å starte et idrettstilbud for barna på Haugerud, kom det straks brev fra Østmarka IL, som hadde tilhold på Tveita og området rundt Nordre Skøyen. Ledelsen i Østmarka IL skriver at de har som oppgave å ta seg av alt idrettslig arbeid i distriktet og spør om ikke stiftelsen av et idrettslag på Haugerud «vil kunne skape litt forviklinger og kanskje vere et hinder for oppslutningen om vaart lag».

Men tillitsmannsutvalget i Haugerud borettslag ville ikke høre på dét øret. De mente at det var i overkant ambisiøst å tenke seg at bare én klubb skulle ta seg av all idrettsaktivitet for alle områdene som grenset til Østmarka, fra Klemetsrud til Lørenskog: «Vi finner det uansvarlig, og ikke så lite freidig, å kreve monopol på idrettslig virksomhet i dette distrikt», heter det i svaret fra Haugerud.

Inntektskilder

Det ble helt fra starten tatt ulike initiativer for å skaffe penger til klubben. Et bilrebusløp ble arrangert i 1970. Startkontingent kr. 20. Fine premier som åpenbart må ha vært gaver fra bilfirmaer i distriktet: 200 liter bensin som førstepremie, to sommerdekk, hydraulisk jekk, en Bosch 1000-meter lyskaster, tre regulerbare nakkeputer i skinn. De fem beste fikk dessuten ett års gratis medlemskap i Falken.

St. Hans-arrangementet på Lille Wembley fylte bra opp i klubbkassa. Det samme gjorde kakelotterier, mens bingokveldene på Trosterud skole ikke ble den suksessen som man håpet på. Bingo var den gangen et nytt fenomen, og HIF-lederne hadde fått med seg at bingo hadde gitt store inntekter til andre idrettslag.

Alt i alt; i 1971 sier styret seg fornøyd med å ha fått inn 5000 kroner å rutte med, men «advarer» samtidig om at man kan bli nødt til å «pålegge medlemmene en mindre kontingent en gang i fremtiden».

I norgestoppen

Mye har skjedd siden de første ungene begynte å spille fotball mellom rødblokkene på Haugerud og i Lutvann leir. Klubben fikk raskt 300 medlemmer i 1971. I dag er det rundt 1.200 navn i HIFs medlemslister. Klubben er fortsatt en breddeklubb der aktivisering av de mange er hovedformålet. Men noen av gruppene har hatt sin storhetstid med resultater på høyt nivå, også.

Haugeruds IF badmintongruppe kniver i dag om være den største og beste klubben i landet. Håndballdamene var tidlig på 1990-tallet i norgestoppen, forsterket med et par polske verdensstjerner. På den tida var vi visstnok eneste klubb som hadde lag i norgestoppen både for herrer og damer. HIF var nordisk mester i futsal for menn i 2006. Innebandyherrene i HIF spilte i Eliteserien for noen år tilbake og endte i sluttspillet på sitt aller beste.

SKAPTE HISTORIE: Haugerud IFs futsalgutter som ble skandinaviske mestere i 2006; en av de beste prestasjonene i klubbens historie.

Pionerer i jenteftoballen

Haugerud IF utmerket seg i sin tid også med å være pionerer i jentefotball. Klubben startet det første småpikelaget i landet – i «myggklassen». Gamle Akers Budstikke skriver i 1973 at jentene spilte mot guttelag i starten, fordi det ikke fantes andre jentelag.

Men Haugerud-jentene spilte jevnt med gutta, og selvtilliten var ikke noe problem. I pausa i den første kampen sa HIF-kapteinen «I neste omgang tar vi dem, jenter. Gutta er jo redde oss, jo».

Resultatet i den første småpikekampen ble et 0-2-tap, men jentefotballen var i gang og med Haugerud som startpunkt. Kanskje derfor klubben litt seinere også fikk landets første kvinnelige kretsdommer i fotball – 17-åringen Lisbeth Olsen.

FAKSIMILE: Haugerud IF – foregangsklubb for jentefotball. Lisbeth Olsen ble første kvinnelige kretsdommer.

Dag Endal
Leder i HIF

UTVIDER STADIG AKTIVITETSTILBUDET: Haugerud IF har utvidet aktivitetstilbudet betydelig de siste årene. Basketball som siste nyvinning har på kort tid skaffet rundt 100 nye aktive i klubben.

UNGE LEDERE: Utdanning av unge ledere som kan bli rollemodeller i nærmiljøet er en viktig oppgave for Haugerud IF. Prosjektet er et fruktbart samarbeid med Haugerud skole og Oslo idrettskrets.