Kanskje er mars ikke måneden som snur. Kanskje er den måneden som varsler.
Kanskje er det ikke blomster som forteller oss at våren er på vei. Kanskje er det himmelen.
Kanskje er det nettopp nå det skjer. Ikke dramatisk. Ikke i et grønt smell. Men i lyset.
For noen varsler den fortsatt vinterglede. På Linderudkollen fortsetter det å strømme på.
Åpningshelgen – og -uka – er forbi, men stemningen lever videre. Snømenn har dukket opp i hagen. Bollene har fått bein å gå på. Og både små og store finner veien opp, enten det er for en pause i sola, en kopp kaffe eller bare for å kjenne at vinteren fortsatt holder stand litt til. Eller kanskje for å hilse på de nye driverne av markastua der oppe. For selv i en overgangsmåned trenger vi møteplasser som holder varmen.

SERVERING I SNØEN: Denne karen dukket opp på Linderudkollen – med bakst på fat og glimt i øyet. Mars kan gjerne stå i kalenderen som vårmåned, men vinteren holder fortsatt stand. Og snømennene? De tar gjerne en bolle de også. (Foto: Linderudkollen Sportsstue).
Mars rommer mer enn vær. Den rommer markeringer. 8. mars løftes stemmer over hele landet – også her hos oss. Senere i måneden, 21. mars, farges gangveier og klasserom av ulike sokker når vi markerer Verdensdagen for Downs syndrom. Små tegn på at fellesskap er fargerikt – og at mangfold ikke bare er et ord, men noe som leves.
Og så er det lyset.
Mange har kanskje allerede lagt merke til det. Det er blitt lysere. Morgenen kommer raskere nå. Kvelden slipper taket litt senere. Mørket faller ikke like brått som det gjorde i januar. Det er små marginer – bare minutter om gangen – men de merkes. I kroppen. Og kanskje også i hodet. Det er lettere å stå opp. Litt enklere å bli ute litt lenger. Små forskyvninger som gjør noe med oss.
Det føles lettere. Ikke fordi alt er annerledes, men fordi noe faktisk er det. Litt mer lys for hver dag. Og det har det jammen blitt.

SOL I ANSIKTET, SNØ UNDER SKOENE: Knallblå himmel, glitrende snø og skarpt marslys gir nesten påskestemning. Snøen ligger fortsatt – men det er lyset som tar hovedrollen nå. FOTO: Martine Myhre Shurdhiqi
Helt mot slutten av måneden skjer det også noe konkret: Vi stiller klokka en time fram. Sommertiden starter. En liten justering – men et tydelig tegn på at vi faktisk beveger oss videre, selv om snøen fortsatt ligger i skyggen.
Mars begynner med et løfte. Den avsluttes med en forskyvning.
Mars er ikke våren. Den er forsmaken. En prøveperiode. En mellomstasjon mellom snøfonn og snøklokke.
martine
