Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Men når man leser forslagene, er det vanskelig å ikke stille et grunnleggende spørsmål: Når ble det statens oppgave å gjøre hverdagen til vanlige folk vanskeligere?
Listen over tiltak er lang. Fartsgrenser på motorveier kan settes ned fra 110 til 100 km/t, og fra 100 til 90 km/t. Det foreslås nye former for GPS-basert veiprising. Flere bilfrie soner i byene. Og til og med nye skatter på parkering.
Men ett forslag får mange til å sperre opp øynene: at kommuner skal kunne kreve parkeringsavgift på private parkeringsplasser.
La oss si det rett ut: Da har man beveget seg langt inn på et nytt nivå av kontroll og avgiftsiver. Dette er vi i Partiet DNI så imot. Nå er det virkelig nok!
I praksis betyr det at du kan bli nødt til å betale for å parkere bilen på din egen eiendom.
For mange nordmenn er bilen ikke et luksusvalg. Den er helt avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt. Den brukes til å komme seg på jobb, levere barn i barnehage, handle mat eller besøke familie. Utenfor de største byene finnes det ofte ikke noe reelt alternativ.
Likevel virker politikken som nå foreslås å bygge på en forestilling om at bilbruk først og fremst er et problem som må bekjempes.
Løsningen ser ut til å være den samme hver gang: høyere kostnader, flere restriksjoner og mindre frihet.
Norske bilister har i årevis betalt enorme summer i bompenger, drivstoffavgifter og bilrelaterte skatter. De har også vært en viktig del av finansieringen av norsk infrastruktur.
Likevel ser regningen ut til å bli større – hvert eneste år.
Selvsagt skal Norge ta klimautfordringene på alvor. Men en politikk som i praksis oppleves som en stadig hardere straff for vanlige folks hverdag, risikerer å skape det motsatte av oppslutning.
Klimapolitikk må ha legitimitet i befolkningen. Den må bygge på realisme og respekt for hvordan folk faktisk lever.
Hvis ikke, risikerer vi at avstanden mellom politiske beslutninger og folk flest blir større for hvert nye forslag som legges på bordet.
Cecilie Lyngby og Britt Fossum
Partiet DNI