Det blir selvsagt kun synsing.

Dessuten er det flere eksempler på verdensstjerner som kommer fra de fattigste forhold.

Men hva så når tusener på tusener flytter inn på Refstad, Løren, Økern og Ulven, og en solid generasjon av unger vil spille fotball, mens Hasle-Løren ikke har en millimeter mer av fotballgress å tilby enn klubben hadde for 50 år siden?

Kan det dyrkes fram en Martin Ødegaard der?

Nok en gang synsing.

Øke banekapasiteter

Generalsekretær i Oslo Idrettskrets (OIK), Magne Brekke, er klar i sin tale når han i den jublende VM-rusen folket befinner seg i for tiden, har sine tanker rundt den situasjonen idrettslag i Groruddalen befinner seg i når det gjelder banekapasitet – med situasjonen til Hasle-Løren som det store skrekkeksempelet.

– Det bygges boliger uten tanke for å øke banekapasiteter. Arealplan for kommunen legger ikke til rette for nye anlegg. Med den suksessen det norske landslaget har for tiden, vil det ikke akkurat bli mindre attraktivt for unger å begynne å spille fotball. Men hvor skal de trene og spille, undres han.

Da får ikke alle være med.

Uten sidestykke

Det er viktig å skjønne idrettens kraft i lys av fotball-VM som er i ferd med å skape et sjeldent samhold og tilhørighet hvor hele nasjonen står sammen. Tenk på alle gutter og jenter som starter på sin drøm om en dag å kunne putte hele befolkningen inn i en eufori uten sidestykke ved å bli god med fotballstøvler på.

Men da må drømmene bli likt fordelt. Faktum er at ikke alle får muligheten til å få den levd dem ut. Faktum er at enkelte klubber må si nei til unge håpefulle fordi det ikke er plass til dem. Alle må få være med på de samme vilkårene – og like viktig – det bør ikke være nødvendig å bytte klubb.

På agendaen

Banekapasitet har stått på agendaen lenge hos OIK og møtevirksomheten med Oslo-politikere og kommunale etater har mildest talt vært hyppig.

– Vi jobber konstant med denne problematikken. Vi forventer at politikerne nå virkelig skal lytte til oss. Men la meg samtidig sterkt understreke at vi har et godt samarbeid med alle parter i denne sammenheng, hvor vi sammen jobber mot å få til ønskede resultater. Det er en god dialog om hvordan vi skal kunne tilby idrett til alle. Det handler om å jobbe på lag og knekke kodene sammen, understreker Magne Brekke.

OIK er glad for den støtten som har blitt signalisert den siste tiden fra idrettsbyråd Mehmet Kaan Inan og slår fast at et felles mål sammen med Oslo kommune er helt vesentlig både for idrettskretsen sentralt og for det enkelte idrettslag i Oslo. De ser fram til et videre fruktbart samarbeid.

Det administrative leddet

Skal det dyrkes fram store stjerner ut fra breddeidretten i både store og små klubber i Groruddalen, må det det også legges til rette for at klubbene kan styrke det administrative leddet og få tilgang på gode trenerkrefter.

Elementer som foreldrenes økonomi og tidspress, samt forståelse for den «norske frivilligheten» i områder hvor folk fra hele verden har slått seg ned, ofte i levekårsutsatte områder, spiller også inn.

For å ta det siste først. Magne Brekke og styreleder i Oslo Idrettskrets, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, kjøper ikke påstanden om at folk som kommer fra fjernere strøk ikke jobber som frivillige – for det gjør de.

Selv opplever Akers Avis Groruddalen nesten daglig hvordan de bidrar i idrettsklubber, korps, skole, festivaler og bydelsdager for å nevne noe. Du ser det også i religiøse miljøer og i politisk arbeid.

På Haugerud, for eksempel, utgjør foreldre med en flerkulturell bakgrunn den største frivillige innsatsen.

– De kan oppfatte frivillig arbeid på en helt annen måte enn hvordan vi ser det. De kan utføre frivillighet ut fra sine tradisjoner. I et multikulturelt samfunn er det viktig at vi får til et multikulturelt samarbeid. Hvordan ser våre innflyttere på ting? Det som sies på Korsvoll blir ikke tydet på samme måte som på Stovner. Det må det finnes ut av, mener Marcela.

Hverandres forskjellighet

– Det er spennende. Det er viktig å lytte til andre meninger og erfaringer på dette området. Det vil komme idretten til gode. Spille på hverandres forskjellighet. Det er bare fint at vi er ulike med forskjellige bakgrunner. Det vil ha stor betydning for at flere blir med i en «samlet frivillighet».

Viljen til frivillighet er til stede, men også den må få riktig grobunn, finne strukturene og legge til rette for at den vil fortsette å blomstre, legger Marcela til.

De mener uenighet er en styrke. En stor og god kraft i enhver demokratisk prosess, men med tydelige linjer på hva man vil oppnå.

– Dra i samme retning med de samme målene om hva som er best for klubbene innen Oslo-idretten, sier Magne.

Sportslig leder

Oslo Idrettskrets har bevisst satset på å gi midler til utvalgte idrettsklubber for at de spesifikt kan finansiere nøkkelroller som daglig leder, sportslig leder, frivillighetskoordinator (for at frivilligheten skal fungere best og ikke slite ut dem som stiller på alt) og trenere med kompetanse (all ære til alle foreldretrenere).

– Det må til. Alt kan ikke baseres på frivillighet. Mange idrettslag opplever at administrative oppgaver og rekruttering krever mer enn det som er mulig å løse gjennom frivillig arbeid alene. Dessuten får frivilligheten bedre struktur og levekår når også den er godt organisert. Men frivillighet skal fortsatt være grunnmuren i norsk idrett, påpeker Marcela.

50 millioner

For å få dette til har OIK gått sammen med NFF Oslo, Oslo kommune, Sparebankstiftelsen DNB, Ferd, Zuccarellostiftelsen og SoCentral i det treårige prosjektet «Bærekraftige idrettslag» hvor partnerne investerer til sammen nesten 50 millioner kroner i idrettslagenes evne til å organisere, rekruttere og beholde medlemmer over tid.

– Samarbeidet bygger på erfaringer fra Oslo-idrettens eget utviklingsarbeid gjennom Nabolagsklubb, NFF Kvalitetsklubb, kunnskap fra idrettslagene selv og kompetansen til partnerne i samarbeidet.

Samtidig er det viktig å vite hva pengene skal brukes til slik at idretten kan støttes også inn i fremtiden, slår generalsekretæren fast.

Stovner SK og Romsås IL i Groruddalen er allerede i gang med å ansette. Til høsten blir også Furuset IF med.

Bærekraftige idrettslag

– Ambisjonene er større enn å styrke de enkelte klubbene. Gjennom systematisk læring og kunnskapsdeling skal det bygges innsikt om hva som faktisk skaper sterke og bærekraftige idrettslag, slik at klubbene kan holde seg på beina også når prosjektperioden er over.

Haugerud IF er allerede en suksesshistorie som nabolagsklubb – og da er det snakk om mye mer enn idrett. Der har de skapt begrepet «Den gode landsbyen» på Haugerud og Trosterud.

– Det er ikke bare snakk om at ungene skal bli gode i en idrett, men at det også utvikles et bredere aktivitetstilbud også utenfor idrettsbanen/hallen og skape enda flere muligheter for barn og unge i nærmiljøet generelt – i trygge omgivelser, sier Magne Brekke.

Glede er mer enn å score et vinnermål på fotballbanen. Et livslangt vennskap er verdt mye mer enn tre poeng. Idretten skaper sosiale kvaliteter som når mye lenger enn idretten selv,  ellers rakner det hele. Derfor er en nabolagsklubb så viktig.

Mest gledelig

Ung i Oslo-undersøkelser viser god vekst i idrettsdeltakelsen, særlig for jentene. Mest gledelig er det at veksten er spesielt tydelig i flere av bydelene hvor det over tid er gjennomført en målrettet innsats for å øke deltakelsen – som i bydelene Grorud og Alna hvor OIK over flere år har jobbet systematisk med klubbutvikling, aktivitetstilbud og tilstedeværelse i lokalmiljøene.

Dessuten skal det scores mål også. Det skal skapes stjerner. Vi trenger vinnerne – men det kan også muliggjøres i en mindre klubb så lenge forholdene legges til rette for det. Det vokser stjerner fram på den måten også.

– Da er vi tilbake til banekapasitet, trenere, god organisasjon og en fungerende frivillighet.

Ressurssterke foreldre

Idrettsbyen Oslo er fortsatt delt med store ulikheter fra bydel til bydel.

Skal mindre klubber i et levekårsutsatt område kunne ta vare på sine talenter, må alt det vi har snakket om komme på plass – hvis ikke forsvinner de til større klubber fordi de har både talent og ressurssterke foreldre .

– Men det kan bety en klubb hvor vinnerkulturen betyr mer enn samhold, fellesskap og trygghet. I verste fall gir de opp før de kommer så langt, påpeker styrelederen.

Det er forskjeller i byen vår – ikke minst når det gjelder økonomi hvor foreldre lett kan åpne lommeboka. Det blir sagt at det største problemet i Oslo-fotballen er at mange folk har for mye penger – ikke for lite.

Det må skapes likeverdige tilbud i Oslo uten at det skal koste skjorta av foreldrene – hvis ikke kan den neste Erling Braut Haaland forsvinne fordi familieøkonomien ikke hadde råd til det – eller lokalklubben ikke hadde banekapasitet eller ressurser nok!