To dager etter å ha holdt konsert for de som bor i trygdeboligene på Vestli, kom Tore tilbake til Groruddalen – denne gangen for å bli hedret med årets utgave av Marteprisen. Downs Syndrom Norge, som siden 2018 har delt ut Marteprisen sammen med skuespiller, forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant Marte Wexelsen Goksøyr, valgte kantina på Fossheim som arena for årets prisutdeling.

Bidratt positivt

– Prisen er oppkalt etter Marte som er initiativtaker til prisen. En pris som deles ut til personer eller institusjoner som har bidratt positivt til holdningsskapende arbeid for mennesker med Downs syndrom, til synliggjøring av mangfoldet i samfunnet og som har vist hva som er mulig for den enkelte, kunne Ingrid Bronken Hauge, kommunikasjonsrådgiver i Downs Syndrom Norge, fortelle – før hun viste en liten film laget av Nasjonalmuseet om Marteprisen – og Marte selv.

Den høytidelige overrekkelsen av prisen, som består av en byste laget av billedhugger Kjersti Wexelsen Goksøyr, som framstiller hennes datter Marte i ung alder, ble naturlig nok delt ut av Marte.

– Tore er inkluderende i seg selv. Han tar meg på alvor når vi møtes. Da han var vokalist i Ole Ivars og de hadde konsert i Lier, var det mange funksjonshemmede til stede, og han tok meg alltid opp på scenen. Gjennom sitt musikalske virke og sitt engasjement har Tore Halvorsen inspirert mange og satt et viktig fokus på likeverd og fellesskap. Han kjenner meg godt, slo Marte fast og overleverte prisen til Tore.

– Jeg digger deg og elsker deg, og dette er så fortjent til deg, la hun til.

Mye latter

En tydelig rørt Tore tok imot og sa at det var spesielt stort å få den fra gromjenta si.

– Jeg er også ubeskrivelig glad i deg. Dette er gjensidig. Det er nesten synd at jeg er gift, fleipet han til stor applaus og mye latter fra den fullsatte kantina.

– Jeg har vært så heldig å ha fått flere priser opp gjennom årene, men denne her, altså, den er absolutt veldig, veldig spesiell. Den kan til og med måle seg med Rendalsprisen. Du skjønner den betyr også veldig mye for meg siden jeg er fra Rendalen, slo Tore fast.

– Jeg skal ikke sette noen av dem høyest – selv om denne er veldig tung, da, fleiper Tore.

– Men konklusjonen er at dette er de to beste utmerkelsene han har fått.

Første massedans

– Nei dere. Skal vi ikke spella litt musikk, spør Tore.

Han får det mest engasjerte og høyeste ja noensinne i kantina på Fossheim.

Dermed dro han i gang med noen av de mest kjente sangene – «En får væra som en er», «Å så tjukk du har blitt» og «Jag trodde änglarna fanns». Og alle ikke bare sang med, her var det opp å danse til hver eneste melodi – inkludert første massedans utført til tonene av «Jeg er så glad hver julekveld».

– For et festlokale. Jeg trodde jeg skulle komme til en arbeidsplass og en slags «kontorkonsert» med litt kjedelige vegger. Men denne kantina her er jo rene storstua. Det er egentlig utrolig her på alle måter. Den stemningen dere har sørget for i dag skal man lete lenge etter. Her kunne jeg ha konsert hver dag, slo Tore fast.

Sto trygt

Han gikk syngende gjennom kantina hånd i hånd med Marte med de fleste hengende på slep. Og da Marte stod trygt i Tores arm under en rolig melodi, kunne man virkelig se hvor mye de to betyr for hverandre.

– Dette er en drømmedag for meg. Dette er som å gå til tannlegen og få høre at du ikke har noen hull. Jeg har aldri hatt det så gøy før – og jeg har hatt mye gøy, slår en smilende Tore fast.

Så hører han den ene kommentaren som virkelig smelter hjertet hans da folk er på vei ut!

«Dette har vært den beste dagen i mitt liv!»

Ingen hemninger

Selv sitter man tilbake med stor takknemlighet for å få ha fått oppleve noe slikt som dette, sammen med de mange flotte menneskene på Fossheim. Du verden, tenk om vi alle kunne slippe oss løs på denne måten og bare la oss rive med. Ingen hemninger, bare strålende og uhemmet glede. Bare være seg selv og den man er. Takk til Marte og Tore – og takk til alle i Downs Syndrom Norge og Fossheim – for dette ble en opplevelse journalisten heller ikke vil glemme!