Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram 
Knut Magne Whist.
Autopiloten i hodet er over tid trent opp til å gjenkjenne og reagere på farer – den skanner omgivelsene kontinuerlig og plukker opp avvik fra det normale. Men denne mekanismen har en grense. Når for mange potensielle faresignaler oppstår samtidig, kan hjernen bli overveldet av inntrykk. I stedet for skjerpet oppmerksomhet kan resultatet bli det motsatte – en form for kognitiv overbelastning der viktige signaler drukner i støyen, og reaksjonstiden svikter akkurat når den trengs mest.
I et kryss som Kristins vei/Sigrid Undsets vei kan flere forstyrrende elementer opptre samtidig – feilparkerte kjøretøy på venstre side som innsnevrer siktlinjer, snøbrøytehauger som skjuler myke trafikanter, og en gjenbruksstasjon som skaper uforutsigbar inn- og utkjøring. Ingen av disse faktorene er nødvendigvis farlige alene, men kombinert kan de overvelde en førerhjerne som opererer på autopilot og ikke rekker å bytte til aktiv, analytisk oppmerksomhet i tide.
Ulykker skjer sjelden av én enkelt årsak – det er gjerne et uheldig sammenfall av faktorer som til slutt tipper balansen. Om dette er årsaken til den tragiske ulykken som kostet et menneske livet, vites naturligvis ikke. Men om ett enkelt tiltak som et parkeringsforbud-skilt kan redusere antallet samtidige forstyrrelser i krysset og dermed bidra til å hindre fremtidige ulykker – ja, det synes jeg er logisk. Det koster lite, men kan bety alt.
Knut Magne Whist,
styremedlem Lohøgda borettslag
styremedlem Lohøgda borettslag