For mange har det falt tungt for brystet at byrådet har signalisert at vi vil foreslå å endre leilighetsnormen, ved å tillate noe flere mindre boenheter samt å redusere minstestørrelsen fra 35 til 30 kvm.
Når vi diskuterer dette er det viktig å holde seg til fakta. I de sentrale bydelene foreslår vi at det fortsatt skal være en norm, men med marginale endringer basert på de erfaringer vi har gjort oss. I Bydel Sagene er det bare 14 prosent av boligene som er større enn 80 kvm. Skal flere barnefamilier kunne bosette seg her, må vi øke antallet og derfor er forslag til ny norm 30 prosent som altså vil øke andelen større leiligheter.
For det andre har det ikke vært noen norm i resten av byen, men sentrumsnormen har i stor grad blitt praktisert. Det gir lite mening i å praktisere en felles norm for 15 så ulike bydeler. Ja faktisk bør vi bryte analysen ned til delbydel eller kretser for å få den riktige leilighetsfordelingen.
I debatten omkring de to siste større detaljreguleringene i Bjerke og Søndre Nordstrand fremmes påstander som ikke er basert på fakta. Det påstås at det er mange små leiligheter og at det derfor er trangboddhet, som politiet så mener er årsaken til levekårsutfordringer og kriminalitet. Politiet har spesielt Mortensrud og Veitvet under oppsikt, og det er der vi nå regulerer mange boliger. La oss se på fakta.
I delbydelene Linderud og Veitvet er 5,3 prosent under 35kvm, det er lavere enn Oslo og Bydel Bjerke. 58 prosent er mellomstore leiligheter (50-80 kvm) og bare 20 prosent er over 80 kvm.
I Søndre Nordstrand har jeg brukket det ned til grunnkretser for å få det enda mer finmasket. I Mortensrud-området er det bare 1,3 prosent under 35kvm, mens hele 40,3 prosent er over 80kvm.
Påstanden om at små leiligheter er et problem ser derfor ikke ut til å være årsaken til trangboddhet. Det er åpenbart at det er forholdet mellom antall beboere og antall rom eller kvm som definerer trangboddhet. Heldigvis har bydelsutvalget tatt dette poenget og er positive til at det kommer flere mindre leiligheter. Det er greit å ta med seg at ca. 45 prosent av husholdningene i Oslo er aleneboende og over 60 prosent bor uten barn.
I reguleringsplanen for Linderud forslår vi å øke andelen leiligheter i kategorien 30-50 kvm fra 35 prosent til 40 prosent. Videre foreslår vi at minst 30 prosent av leilighetene skal være over 80 kvm. Resterende skal være i størrelsen 50-80 kvm. Dette vil føre til at det blir flere større boenheter og andelen store leiligheter vil øke i nærområdet samlet.
Et raskt søk på Finn viser at det er 12 boliger til salgs under 4 millioner. De rimeligste prisene er til eldre leiligheter rundt 55-65.000 pr kvm. Nye prosjekter som nå legges ut til salg koster ca. 100.000 pr kvm for en 35kvm leilighet. For å kunne innfri bankenes krav i henhold til boliglånsforskriften trenger hen 570.000 i egenkapital, og får å få lån på 3,3 millioner en lønn på over 600.000.
Ved å tillate flere og mindre leiligheter på Linderud er målet å få prisen ned, så behovet for egenkapital og finansiering reduseres noe som vil gjøre flere boliger tilgjengelig for enslige førstegangskjøpere som har en vanlig inntekt. De som klarer å finansiere, slik jeg her beskriver, vil være unge folk med god fast jobb. Hvordan noen mener at dette er et potensielt problem for allerede levekårsutsatte områder er for meg overaskende.
For ytterligere å se det positive i disse og flere reguleringsplaner som kommer denne høsten må vi se til hva som kommer i tillegg til bare boliger. Det legges opp til fellesarealer for beboerne, kultur og næring i forbindelse med torg og parkdrag som vil gi hele nærområdet nye sosiale møteplasser som mangler i dag. Jeg er ikke i tvil om at prosjektet på Linderud vil gi nærområdet et løft. Det vil gi lokalbefolkningen et større og bredere utvalg av boliger som gjør at hen kan finne den riktige boligen ettersom boligbehovet endrer seg i løpet av livet.