Saken ble sendt på høring den 16. oktober, med svarfrist 3. desember. Dette er en veldig kort frist, mer enn en måned kortere enn normalt i den offentlige forvaltningen. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) har forlenget fristen med ni dager, noe som er så godt som ingenting dersom han vil vite hva bydelene og innbyggerne mener. Det handler om innbyggernes rett til medbestemmelse og for å ivareta demokratiet når man utformer offentlig politikk. Når det gjelder endring av bydelsgrensene i Oslo, er det rundt 725.000 mennesker som blir berørt. Det virker ikke som om byrådspolitikerne er spesielt opptatt av å ta dem med seg på råd. Da hadde de lagt opp til en helt annen prosess. For eksempel med informasjonsmøter mellom politikere og innbyggere.
Påstandene som byrådspolitikerne Hallstein Bjercke og Ismail Ali Hussein fra Venstre er sitert på i avisa har de ikke forsket seg fram til, men kopiert fra Erna Solbergs regjering da de i 2014 satte i gang arbeidet med kommunereformen. Bjercke sier at større bydeler gir sterkere fagmiljøer, noe som igjen vil gi mer likeverdige tjenester. Dette argumentet hadde en viss relevans da politikere på nasjonalt nivå diskuterte reduksjon av antall kommuner. Mange kommuner har så få innbyggere, at politikerne mente at sammenslåing var nødvendig for å få sterkere fagmiljøer.
I forslaget til kommunereform het det videre at målet var å sikre likeverdige tjenester og styrket lokaldemokrati. Det er så man kan mistenke Oslos byrådspolitikere for å ha lest dokumentene til kommunereformen fra den gang og tenkt at her er det bare å ta en blåkopi og kjøre på. Hvor ellers kan Hussein ha funnet argumentet om at større bydeler styrker lokaldemokratiet? Det er det motsatte som er riktig.
Det ligger i ordet lokaldemokrati. Demokratiet skal være lokalt. Folk skal ha kort avstand til makta og beslutningene, og politikerne skal kjenne lokalmiljøet godt nok til å vite hvor skoen trykker. Det var derfor bydelene ble etablert i sin tid. Oslo ble for stor.
Det er forskjell på kommunereform og en bydelsreform i Oslo. Vi har sterke fagmiljøer i bydelene og i Oslo kommune forøvrig. Mange ønsker å jobbe i byen. Vi har relativt likeverdige tjenester. Det er ikke så stor forskjell på eldreomsorgen i Grorud bydel, Frogner eller Søndre Nordstrand. Vi leser de samme historiene fra øst og vest i byen.
Som innbygger i Bjerke bydel føler jeg at bydelsutvalget er en del av mitt nærmiljø. Jeg vet hvor administrasjonen holder til. Saksbehandlerne er ikke så vanskelig å få fatt i, og både de og politikerne kjenner miljøet og folka.
Å lansere en bydelsreform midt i en budsjettkrise kan vanskelig ses på som noe annet enn en avledningsmanøver. Å få oppmerksomheten vekk fra konsekvensene av Høyre og Venstres store velferdskutt, til fordel for kutt i eiendomsskatten. Muligens til glede for dem med de største og dyreste boligene og mest i lommeboka fra før. Men dessverre på bekostning av tilbudene til barn og unge, eldre og andre sårbare grupper.
Bydelspolitikerne bør lytte til Ole-Jørgen Pettersen, tidligere avdelingsdirektør i Grorud bydel, som i samme avis sier:
– Når du skal utvikle et godt nærmiljø er det relasjonsbygging som må til. Folk må være genuint opptatt av fellesskapet. Og den jobben må gjøres i felten, du må ut og samarbeide med dem som bor i området.
Tone Zander
pensjonist Bjerke bydel