ILDSJEL: Anne Grete Orlien har vært aktivt involvert i husmannsplassen Enga i flere år.
ILDSJEL: Anne Grete Orlien har vært aktivt involvert i husmannsplassen Enga i flere år. FOTO: Mie AndersenBilde 1 av 1

Der framtida møter fortida

I forbindelse med kommunevalget som er rett rundt hjørnet ønsker jeg å fremme en viktig sak om rehabilitering av Husmannsplassen Enga i porten av Østmarka nordøst i Oslo, på Ellingsrud i Bydel Alna.

Engasjementet mitt startet i 2018. Husmannsplassen Enga er i sterkt forfall. En forsømmelse av Oslo kommune gjennom mange år som lar huset forfalle. Huset er bevart i sin originale husmannsstil, satt opp i slutten av 1800 tallet som en av flere husmannsplasser under Ellingsrud gård. De fleste husmannsplassene som lå under Ellingsrud gård, er revet eller er i privat eie. I 2020 ble Andelslandbruk Enga etablert, og jeg trodde at huset skulle bli rehabilitert fordi vi tok vare på stedet.

Andelslandbruk Enga er en del av Økologisk Norge, og vi dyrker etter økologiske prinsipper som et kollektivt jordbruk med pliktige dugnader og en medlemsandel per år på kr. 800 per medlem/familie. I 2023 er det 20 andelsmedlemmer og en skole, mot to skoler de første årene. 

Det betales en arealleie til Oslo kommune (eier), og avtalen gjelder til 2025 for dyrking av jorda ute. Drifter av andelslandbruk Enga er forening til minne om Kristian og Øyvind.

Plassen har blitt en åpen og inkluderende grønn møteplass hvor også besøkende på tur kan ta en rast. Tiltaket omfatter en fullverdig pakke der du kan lære om dyrking og jordsmonn, utvikle ferdigheter gjennom praktisk arbeid, få erfaring innen jordbruk, kjennskap til klimaendringer, få et sosialt møtepunkt, være en del av urbant landbruk, og ikke minst få bedre fysisk og psykisk helse. Resultater gjennom 4 år med avlinger fra stedets matjord med grønnsaker, frukt og bær og en bigård med pelskledde husdyr er en suksess som engasjerer nærmiljøet. Urbant landbruk er et moderne ord for by jordbruk som det satses stort på i Oslo. Som en liten frivillig organisasjon må vi kjempe mot en seig materie for å få gjennomslag for full realisering og finansiering av tiltaket i bystyret i Oslo. 

Engasjementet mitt har en spesiell bakgrunn fra en tragisk hendelse der begge barna mine døde unge. Kristian ble 18 år og døde som følge av grov vold mot kroppen i 2005 og storebror Øyvind, døde 27 år gammel av en sjelden kreftsykdom i 2010. Det verste som kan skje foreldre rammet mannen min Bjarne Hjeltnes og meg. Vi har klart å komme videre i livet og frivillig arbeid i Forening til minne om Kristian og Øyvind, har gitt oss begge en god meningsfull pensjonisttilværelse. 

Tidlig så vi at det var viktig å få med skolene i området inn i andelslandbruket og kontakten med barneskolene i området er etablert. Skolene har i sin årsplan at elevene skal høste og lage mat. 

Det er viktig kunnskap, men det står ingen ting i planen om at «for å høste og lage mat så må man først så». En ufullstendig plan som ikke gir mening. I praksis betyr det at andelslandbruket må stå for mye av arbeidet som å vanne, luke, hyppe poteter, og bearbeide jorda. Det er tungt med hakke uten maskiner og uten strøm og vanntilkobling. Huset er avstengt, og vi får vann fra en brønn. 

Elevene kommer og høster ved skolestart. 

Utfordringen slik jeg ser det er å få tilbake de gammeldagse skolehagene! 

Det er et ordtak som sier; Det gjelder å slite ut en generasjon av gangen. Dette er hva jeg tenker når jeg står og arbeider med hard leirjord og tilrettelegger for at elvene kan delta. Hvert år dokumenterer jeg tilbake til kommunen og Bydel Alna resultater av arbeidet vi har fått støtte til for enkelt tiltak. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge min egen helse holder ut dette arbeidet. I kraft av min egen historie, gir det mening å kjenne jorda mellom fingrene og så små frø som skal vokse til nytt liv. Helt bokstavelig handler det om å ferdigstille en livssirkel, som gir meg et nytt innhold i hverdagen og i møte med mitt lokalmiljø. Med huset i stand kunne vi ha fått til undervisning og læring og drevet best mulig jordbruk.

• Husmannsplassen Enga er oppført på en liste over kommunale eiendommer som skal rehabiliteres

• Vi har bred støtte fra mange politiske lokallag som har vært på befaring. MDG har vært på befaring og har rehabilitering av husmannsplassen med i sitt valgprogram for kommunevalget i Oslo

• Stedet har en historisk verdi for framtida og støttes av Fortidsminneforeningen og Groruddalen historielag, Ellingsrud velforening, Høybråten velforening, og Oslo og Lørenskog Elveforum.

• Ellingsrud gård er viktig i denne sammenheng. Ellingsrudelva med trelast, teglverk og en stor mølle som utgjorde et industrieventyr som utspant seg her på 1700 tallet. 

• Historien om Ellingsrud gård og spesielt hvor viktig husmannsvesenet var for folket i perioden 1700 fram til 1950 er kunnskap og kulturminner som fortsatt ligger bevart i porten av Østmarka.

• Østmarka nord/øst i Oslo og Lørenskog; unik og verdifull rekreasjons og friluftsområde

• Den røde husmannsstua med adresse Mariholtveien 97, langs turveien til Mariholtet sportsstue. 

• Husmannsplassen Enga er nevnt i behovsplan for idrett og friluftsliv 2019-2028

Et enstemmig vedtak fra BU Bydel Alna den 3.5. 2018 støtter etablering av jordbruk/parsellhager ved den gamle husmannsplassen. Tiltaket er i tråd med tenkningen i planens kapitel 6.4.2 Bydelsutvalget ba om at tiltaket ble tatt inn som en del av arbeidet med innfallsporten i marka i behovsplanen.

Østmarkas Venner foreslo høsten 2019, i innspill til kommunens behovsplan for friluftsliv, at husmannsplassen skal settes i stand og restaureres. I sitt medlemsblad; «Nytt fra Østmarka» nevnes Husmannsplassen jevnlig med positiv omtale av tiltaket som startet som et engasjert og handlekraftig innbyggerinitiativ med støtte fra Bydel Alna og Bymiljøetaten i Oslo kommune (BYM).

Byantikvaren i Oslo fikk stoppet rivning av våningshuset på Enga i 2017 og stedet er i dag vernet på gul liste hos Byantikvaren i Oslo. Byantikvaren uttaler seg positivt om rehabilitering og tiltak som fremmer jordbruksdrift på stedet. Husmannsplassen Enga representerer et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet rundt Ellingsrud gård og om husmannsplassene som lå under gården. Ellingsrud gård spilte en rolle da grunnloven vår i 1814 ble skrevet, da foregikk det valgmøte på Ellingsrud gård hvor to menn ble valgt til å representere Akershus Amt.

Når det kommer til penger så er jeg ikke i tvil om at det finnes midler, men det er ikke alltid så enkelt å forstå prioriteringer som gjøres fra det offentlige i Oslo.

Eksemplene er blant annet; Ellingsrud gård fikk 5 millioner til å reparere gulvet i stallen. Det har ikke resultert i en opprustning av gården, tvert imot er Ellingsrud ridesenter avviklet og det er fremmet et forslag fra eier til omregulering for nye boliger på den historiske gården.

Bymiljøetaten fremmet et forslag til budsjett i 2019 på ca. 4 millioner for rehabilitering av Enga

Det er imidlertid bystyret som vedtar budsjettet i desember, og bystyret kan fremme egne forslag til bevilgninger, men hittil er det nedprioritert å få rehabilitering av husmannsplassen Enga på budsjettet. Samme år kunne jeg lese at det ble bevilget 6 millioner til parkanlegg på Sognsvann.

Et spørsmål gjenstår å finne svar på; Er det vilje og gjennomføringskraft sentralt i Oslo politikken (Bystyret) til å bevilge penger til rehabilitering av husmannsplassen Enga som et prosjekt for framtida for å bevare historien fra fortia?