Link til Røberg-Larsens innlegg finner du nederst i artikkelen.
– – –
Han maler et moraliserende og panikkartet skremmebilde av en fremtid der befolkningen kan «vandre fritt og lykkelig omkring» med narkotiske stoffer i lomma.
Dessverre er det slik at det «narkotiske koldtbordet» Røberg-Larsen frykter, det er her allerede. Opp mot 300 mennesker dør årlig av overdose i Norge. Er det slik motstanderne av rusreformen fortsatt vil ha det?
Straff skader
Dagens regime med straff for bruk av rusmidler er direkte helseskadelig. Det finnes utallige personlige historier som forteller om dette. Men også forskningen er krystallklar: Straffen vi påfører individer for rusbruk er ofte minst like skadelig som rusbruken selv.
Jeg anbefaler alle å gå på nettsiden straffskader.no og lese historiene. Det er hjerteskjærende lesning. For eksempel kan du lese om Sofie (20) som ikke turte å anmelde voldtekten fordi hun var redd for å bli straffet for narkotikabruk, eller om Isak (18) som ble tatt for cannabisbruk og ble fratatt førerkortet han trengte som lærling (selv om han aldri hadde kjørt i ruspåvirket tilstand). Isak tok sitt eget liv kort tid etterpå. I avskjedsbrevet skrev han at konsekvensene ble for mye for ham.
Straff virker ikke
Mange ønsker å beholde dagens regime fordi de tror eller frykter at fjerning av straff vil føre til økt bruk av illegale rusmidler. Problemet er at forskningen viser at dette ikke er tilfelle (se f.eks. NOU 2019:26 »Rusreform – fra straff til hjelp», kap. 6.4). Rusreformutvalget konkluderer slik: «Forskningen gir ikke empirisk belegg for å anta at avkriminalisering av narkotikabruk, eller tilhørende befatning med narkotika til egen bruk nødvendigvis forårsaker nevneverdige endringer i prevalensen av bruk i befolkningen.» (s. 28).
I regjeringens forslag til rusreform kommer bruk og besittelse fortsatt til å være forbudt, men uten en strafferettslig reaksjon. Vi har idag flere slike forbud, for eksempel røykeloven. Hvis du bryter denne kan du bli bedt om å forlate stedet, men du får ikke bot, du blir ikke ransaket, strippet naken eller plassert på glattcelle.
Avkriminalisering/legalisering?
Avkriminalisering handler om å fjerne strafferettslige reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler. Det er ikke det samme som legalisering. En legalisering betyr å innføre en lovlig form for omsetning av et rusmiddel som i dag er illegalt.
Eksempler på rusmidler som er legale i dag er alkohol og nikotin, men også mange legemidler har en ruseffekt og kan sies å være legalisert (det er legalt å få det på resept eller behandlingsinstitusjon, men illegalt å kjøpe det på gata). Rusreformen handler om avkriminalisering, ikke legalisering.
Lytt til forskningen
I rusdebatten er det mange høylytte stemmer. Hvem skal vi lytte til? Skal vi lytte til bekymrede foreldre? Skal vi lytte til politiet?
Skal vi lytte til de rusavhengige? Svaret er naturligvis at vi burde lytte til alle disse gruppene, men aller mest burde vi lytte til forskerne. Det er de som vier livet sitt til å samle informasjon på en systematisk måte, behandle informasjonen korrekt, analysere og konkludere mest mulig fordomsfritt. Og forskningen er veldig klar på ett punkt: Straff reduserer ikke bruk. Derimot er straff skadelig.
Arbeiderpartiet avgjør
Vi håper flere partier tar inn over seg kunnskapen og snart kommer etter i ruspolitikken. Men akkurat nå står den viktigste kampen i Arbeiderpartiet. Regjeringens forslag til rusreform vil være et historisk steg i retning av en mer human og kunnskapsbasert ruspolitikk. Thorvald Stoltenberg jublet da Stortinget gikk inn for en rusreform i 2017. Nå håper vi at Kamzy og de andre fremoverlente kreftene i Arbeiderpartiet bringer Thorvalds arv videre og sørger for at drømmen hans om rusreform blir virkelighet. Tiden hvor frykt og gammeldagse dogmer styrer politikken må ta slutt.