Vi vet at utenforskap går i arv, og dessuten henger tett sammen med både fattigdom, kriminalitet og uhelse. Det er bra at prosjektet med «nærmiljøskoler» nå forlenges i Bydel Grorud, for løsningen må finnes både i og utenfor skolen. Her er flere tiltak som vil kunne være effektive skritt i riktig retning:
FLERE VOKSNE PÅ SKOLENE: Både lærere, spesialpedagoger, miljøterapeuter, assistenter, bibliotekarer, kokker og helsesykepleiere. Flere voksne som kan fange opp de som er i ferd med å falle utenfor, flere voksne til å se hvert enkelt barn, og gi de som trenger det individuell oppfølging – mens lærerne i større grad får konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.
MER LEK, KREATIVITET OG PRAKTISKE FAG I SKOLEN: Ikke bare viser forskningen at dette er avgjørende for læring, for sunn hjerneutvikling og for psykisk og fysisk helse. En større variasjon i skoledagen vil også øke sjansen for at flere barn finner minst ett fag de liker og mestrer.
STYRKING AV SKOLEBIBLIOTEKENE: Skal leseferdighetene opp, må lesegleden opp. God og bred tilgang på fysiske bøker, sammen med levende og engasjert litteraturformidling, er et must.
ØKE BYDELENES RAMMEBUDSJETTER – så de kan satse mer og mer langsiktig på forebyggende arbeid. Hver høst brukes store personressurser på den utmattende kampen for å redde relativt rimelige breddetilbud som vi VET har en positiv effekt – f.eks ungdomsklubber og skolehelsetjenesten. Flere av de forebyggende tjenestene bør gjøres lovpålagte – det er i hvert fall en samfunnsøkonomisk smart satsning dersom vi ønsker å bruke mindre penger på barnevern og kriminalomsorg litt lenger ned i veien.
ET MER FLEKSIBELT BARNEHAGETILBUD: Barn som snakker et annet språk enn norsk hjemme, får det langt enklere på skolen dersom de har gått minst et par år i norsk barnehage før skolestart. Bydelene – særlig i Oslo øst – har derfor lenge ønsket å øke andelen av barn som går i barnehage. Vi trenger innovasjon og fleksibilitet for å gjøre barnehagene til et mer attraktivt tilbud også for familier med andre kulturbakgrunner, og kommunikasjonen rundt økt barnehagedeltagelse bør bli langt mer kultur- og traumesensitiv. De «åpne barnehagene» er et skritt i riktig retning – i tillegg trengs et reelt deltidstilbud for barnehagebarn.
HJELPE FLERE KVINNER INN I ARBEIDSLIVET: Når en anselig del av befolkningen vår ikke får brukt ressursene sine i arbeidsmarkedet, er det et tap for oss alle. Flere mødre i jobb vil bety flere barn i barnehagen, og økonomisk uavhengighet setter kvinner i stand til å ta friere valg for seg selv og sine barn. Dette vil f.eks kunne ha betydning i de familiene der det forekommer vold eller andre typer misbruk/dysfunskjoner.
DISSE FORSLAGENE er avhengige av at bydelens budsjettrammer må styrkes, og de er avhengige av at både skolene og bydelene er attraktive arbeidsplasser med konkurransedyktige lønninger, sikre kontrakter og et stimulerende og stabilt arbeidsmiljø. Skal få til en langsiktig kursendring mot en bedre oppvekstvilkår i Groruddalen, trenger stabile ressurser, ikke bare prosjekter og tidsbegrensede områdeløft. Både på NAV, ved fritidsklubbene, ved skolene, i bydelsadministrasjonen og i barnehagene.
Men aller først trenger vi at så mange som mulig bruker stemmeretten. For en bedre framtid. Helst for alle, for alltid.