Trosterud skole
Trosterud skole

Feil tall gir feil beslutning om Trosterud skole

Mye står på spill når ny skolebehovsplan for Oslo vedtas i desember. Det minste vi innbyggere må kunne forvente, er en plan bygget på korrekt faktagrunnlag. 

Da Utdanningsetaten la fram andre utkast til skolebehovsplan 13. mars, var Trosterud skole foreslått nedlagt. Nå er nedleggelsen tatt ut av forslaget, men etaten foreslår å redusere skolen fra tre til to paralleller, og slå barneskolen sammen med ungdomsskolen. 

Premisset for utdanningsetatens forslag om å skalere ned Trosterud skole, er at elevtallet i delbydel Trosterud og tilstøtende skolekretser («område 11 Groruddalen øst», slik det blir definert i etatens rapport) vil falle i løpet av de neste årene. Dette hviler imidlertid på feil tall. Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden må sikre at det faglige grunnlaget blir riktig, før skolebehovsplanen vedtas. 

To svært barnerike grunnkretser – Larsbråten og Karlstuen – som sogner til Trosterud skole, er utelatt fra elevprognosene. Dermed ser elevtallet kunstig lavt ut. Da vi ba etaten forklare hvordan de har regnet, ønsket de ikke å svare konkret. Tallene vi fikk fra Finansbyrådsavdelingen stemmer derimot med våre beregninger, og ikke med Utdanningsetatens beregninger.

Når man korrigerer for de utelatte grunnkretsene, viser tallene fra både SSB og Oslo kommunes egne modeller at elevtallet på Trosterud vil holde seg stabilt de neste årene – for deretter å øke jevnt mot 2045. Påstanden om en nedgang i elevtallet i skolekretsen til Trosterud er altså faglig feil, eller i beste fall sterkt misvisende.

Utdanningsetaten slår selv fast i rapporten Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo at det er områdets elevtall som skal være styrende for kapasitetsvurdering – ikke utviklingen i hele bydelen. Ser man på Trosterud-området isolert, viser tallene en helt annen virkelighet enn den Utdanningsetaten legger til grunn.

Dessuten er nedgangen de viser til så liten at den ligger godt innenfor kommunens egne feilmarginer. Oslo kommune anslår selv at slike fremskrivninger kan bomme med rundt 11 prosent seks år frem i tid. Det betyr at antall elever i 2029 – året med lavest beregnet elevtall – statistisk sett kan bli omtrent som i dag.

Vi har også avdekket en misvisende fremstilling fra Utdanningsetaten som gjelder kapasitet og oppfyllingsgrad ved Trosterud skole. De midlertidige brakkene på Trosterud regnes som permanent kapasitet, selv om tillatelsen utløp i 2023. Tar man bort brakkene, har skolen en oppfyllingsgrad på 83 prosent – helt i tråd med Utdanningsetatens eget mål om 80–90 prosent. Det samme gjelder Haugerud ungdomsskole som er en skole for fem paralleller (U5), og ikke en U6 som Utdanningsetaten opererer med.

Utdanningsetaten har delt opp Oslo i skoleområder for å se på skolekapasiteten under ett i et større område. Det vi stusser over, er at området der Trosterud skole ligger, strekker seg fra delbydel Tveita og helt til delbydel Ellingsrudåsen. Områdene med svak negativ befolkningsutvikling og ledig kapasitet er i delbydel Ellingsrud, altså området lengst borte fra Trosterud skole. Dette området er unaturlig stort sammenlignet med de andre skoleområdene i byen. Dersom Trosterud skole skal måtte bøte for overkapasitet på Ellingsrud, må alle skolene innenfor dette skoleområdet endre skolegrenser. 

Skolebehovsplan uten faktagrunnlag

I og med at alle tilstøtende områder til delbydel Trosterud, og tilstøtende områder til disse igjen, har flat eller positiv utvikling i antall førsteklassinger de neste 25 årene, må det utføres enorme rokeringer for å få elevkabalen til å gå opp innenfor forsvarlig kapasitet som definert av Utdanningsetaten. Det vil dermed berøre kanskje mer enn 2000 elever i store deler av Bydel Alna som vil få usikkerhet om skoletilhørighet og tilknytningspunkt i nærmiljøet. 

Allerede 13. mai avslørte NRK Stor-Oslo feilene i tallgrunnlaget fra Utdanningsetaten som gjelder Trosterud skole. Kanskje var dette med på å snu etaten, som i neste utkast til skolebehovsplan likevel ikke ville legge ned Trosterud skole. Problemet er imidlertid at etaten ikke oppdaterte det faglige grunnlaget som hele skolebehovsplanen bygger på. Da vi spurte hvorfor dette ikke var gjort, var svaret at dette hadde de ikke valgt å prioritere. 

Skolebehovsplanen for Oslo har dyptgripende konsekvenser for alle barn og foreldre i byen. Det er ikke mye som er mer grunnleggende enn barns rett til skolegang og den sentrale rollen grunnskolene spiller i sine lokalmiljøer. En så viktig plan berører store deler av befolkningen, og da må den bygge på et korrekt faglig grunnlag det går an å ha tillit til. 

Snart skal skolebehovsplanen vedtas – gir ikke opp å få to skoler

Dersom foreliggende skolebehovsplan vedtas, vil det ha store uheldige konsekvenser for området rundt Trosterud skole. Med kun to paralleller på Trosterud skole vil mange barn i nærmiljøet ikke få plass på nærskolen sin. Konsekvensen vil være lang, trafikkert skolevei, men også en planlagt oppsplitting av dagens skoleinntaksområde for Trosterud skole. Småhusområdene i randsonen til Haugerud sentrum vil trolig flyttes til andre skolekretser, og elevsammensetningen på Trosterud skole vil bli vesentlig endret. De varierte boligtypene i området er med på å forhindre sosioøkonomisk segregering i en allerede delt by. 

Å endre skoleinntaksområder er ingen quick fix slik Utdanningsetaten synes å mene. Det vil direkte svekke mangfoldet og samholdet mellom beboerne på Haugerud og Trosterud. Vår klare beskjed til utdanningsbyråd Midtgarden er at hun må ta ansvar for at Utdanningsetaten gjennomgår tallgrunnlaget på nytt. Slik forslaget er nå, vil det bli bygd en skole som er for liten når den står ferdig, uten mulighet for utvidelse. Byrådet må hindre at det tas beslutninger på feil grunnlag som får store, negative konsekvenser for barna våre. Lytt til lokalbefolkningen!

Anne Marte Skaland,
leder av FAU ved Trosterud skole

Lars Eivind Augland,
forelder ved Trosterud skole

Eva Sjue,
leder av FAU ved Haugerud skole