Dag skriver at det «er absolutt ting som kan bli bedre i norsk ruspolitikk, både innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og lavterskel helsehjelp». Jeg, og MDG, kunne ikke vært mer enige. Derfor handler også 20 av 23 punkter om ruspolitikk (s. 101-102) i MDGs stortingsvalgprogram om dette, og jeg tror Dag vil være enige i de fleste av disse punktene. Men det er nettopp her regjeringen svikter. Etter at rusreformen ble stemt ned i Stortinget har vi ventet i tre år på regjeringens alternative reform, men den kommer ikke. NRK har avslørt hvordan barn blir rusavhengige på barneverninstitusjoner. Ungdomsspykiatrien er fortsatt underprioritert. Lista er lengre, og jeg skulle ønske Dag kunne være tydeligere i sin kritikk av dette, for der bør vi være på samme lag.
Dag og jeg har jobbet sammen i FORUT for å få land i Afrika og Asia til å vedta strengere alkoholpolitikk, inspirert både av norske reguleringer og anbefalinger fra WHO. Vi har suksess i Norge med regulert omsetning av tobakk og alkohol (forbudstida var derimot ingen suksess), som begge er mer skadelige enn de fleste ulovlige rusmidler. Så hvorfor ikke lære av denne suksessen for regulering av rusmidler, Dag? Det vil undergrave de illegale verdikjedene til narkokartellene og i stedet gi inntekter til Staten som kan brukes på forebyggende arbeid og behandling. Det vil gjøre det enklere for sosial- og helsetjenester å nå brukere med tilbud om hjelp, og det vil frigjøre ressurser hos politiet til å jobbe med andre ting enn å forfølge småbrukere.
Så må jeg korrigere et par meninger Dag tillegger meg. Han påstår at jeg kritiserer Rushåndteringsutvalget. Det er feil. Jeg kritiserte regjeringens mandat og sammensetning av utvalget. Utvalget gjorde jobben sin, og det var jobben som var problemet. Dag påstår også at jeg gir Ap/Sp-regjeringa skylda for overdoserekordene. Det gjør jeg ikke. Det er ruspolitikken som er ført av samtlige regjeringer over flere tiår som har skylda for at vi er på europatoppen i overdosedødsfall. Dag bruker nesten hele innlegget på å argumente for at det er verdens beste ruspolitikk som har ført til dette. Det er en selvtilfredshet som ikke står seg godt i møtet med et menneskeliv tapt hver eneste dag, hele året. Han forsvarer det uforsvarlige, uten å komme med noe annet alternativ enn mer av det samme.
MDG har 23 forslag, hvorav tre handler om avkriminalisering og regulering, resten om forebygging og behandling. Det handler ikke bare om å få ned overdosetallene (man dør jo ikke av marihuana), men om å redusere alle skader av rusmidler, inklusive å undergrave markedene som driver gjengkriminaliteten. De som er uenige bør ha noe mer ambisiøst å komme med enn et forsvar av den politikken som har ført oss dit vi er i dag.
Med all respekt for min tidligere kollegas betydelige kunnskap på dette feltet, så sitter det nok en enda mer omfattende kunnskap i Rusreformutvalget som nesten enstemmig anbefalte avkriminalisering av bruk av illegale rusmidler. Da kan ikke dette avfeies som «hokuspokus» krydret med stråmannsangrep på ting jeg ikke har skrevet.