REGJERINGS-plattforma mellom Arbeidarpartiet og Senterpartiet sikrar dette. Overordna ved at makt, inntekter og formue skal fordelast meir rettferdig. At det offentlege både skal styrke velferden og ha sterkare styring med velferdstenestene.
At arbeidslivet skal vera trygt med faste, heile stillingar og med norske løns- og arbeidsvilkår. At det skal bli rimelegare å ha barnehageplass og med fleire tilsette. Plattforma er grunnmuren for ein ny kurs for Norge.
GRORUDDALEN VIL merke politikken på mange måtar. Konkret ved at plattforma slår krystallklart fast «at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus».
Den usikkerheita som måtte vera om dette, er dermed rydda til sides. Alle i Groruddalen som treng lokalsjukehustenester skal i framtida få det ved Aker.
VIDARE SLÅR plattforma fast at regjeringa går inn for å «forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene». Dette er ei uhyre viktig formulering. Våre bydelar i Groruddalen har nytt godt av denne satsinga gjennom fleire år og den har gitt betydelege resultat i form av særleg investeringar og utbetringar av bygningar og anlegg.
Mange av våre delbydelar ville på langt nær vore i den fysiske stand som dei er i dag utan denne satsinga. No skal desse satsingane styrkjast, og utvidast i større grad til å omfatta tenester. Det går på fritidstilbod for ungdom, styrke frivillige organisasjonar, få fleire inn i arbeidslivet osv. Ei slik satsing kjem på toppen av ein styrka kommuneøkonomi.
MANGE AV Groruddalens innbyggjarar arbeider innanfor transporttenester. Dei har fått forverra vilkår dei seinare åra gjennom den liberalisering som har skjedd. Frisleppet i drosjenæringa vil no bli stoppa. Antallsregulering vil bli gjeninnført og det vil bli tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.
Konkurranseutsetting av persontrafikk på jernbanen og jernbanens infrastruktur blir stoppa. Dette gjer regjeringa fordi folk som arbeider innanfor transport også skal ha trygge jobbar og ei inntekt å leve av på normal arbeidstid. Og ikkje minst fordi ein ikkje vil ha «britiske tilstandar» med mangel på sjåførar fordi løns- og arbeidsvilkår er dumpa.
EI NY REGJERING kan ikkje forandre Norge over natta. Og slett ikkje alt i det norske samfunnet treng endrast. Men folk skal få merke forandring. At det skal bli tryggare å vere arbeidstakar, at dei som har minst skal få mest, at folk som slit med rus skal bli møtt med hjelp og behandling i staden for strafferettslege reaksjonar, at det blir fleire fagarbeidarar, at uheldig seksjonering av leiligheiter i sameige blir hindra osv.
Vi skal få merke at ein politikk for dei som har minst og strevar mest, er ein politikk som gjer det norske samfunnet enno betre å leva og bu i.