«No taxation without representation» het det i USA tilbake i 1776. «Ingen bompenger uten veiprosjekter» kan vi kanskje begynne å si her oppe.
Vi biter oss likevel merke i kravene som stilles for at Ap skal være med på spleiselaget. En økning i antall avganger på Linje 5, så man kommer tilbake til 7-minuttersavganger er vel og bra det – vi velger å understreke ordet tilbake her.
Vi hadde gjerne sett at man tenkte litt større her. Det snakkes om at man kan bruke eventuelte fristilte midler fra Fornebuprosjektet til samferdselssatsinger i Groruddalen, men bortsett fra sykkelveier er det lite konkret enn så lenge. Hva med de nødvendige millionene for å komme i gang med nedskaleringa, og etter hvert ombygginga, av Trondheimsveien?
Eller hvis det ender med å frigis større summer: Hva med endelig å få på plass lokket på E6? Eller løfte fram Fossumdiagonalen fra dypet av prioriteringslistene? For vår del er det det samme spørsmålet som gjelder: Hvorfor skal den minst bemidlede delen av Oslo tvinges inn i et spleiselag som ikke gagner oss selv?
Samtidig må vi huske på å rette blikket innover også, ikke bare skule mistenksomt ned mot rådhuset. I helgen var det endelig duket for Granittrock igjen. Og alle involverte, både artister, arrangører og publikum var enige om hvor etterlengtet det var med festival igjen nå. At man i tillegg traff bra med både bookinger og været, gjorde at totalen ble av det positive slaget.
Det aller største navnene glimret kanskje med sitt fravær akkurat på årets Granittrock, men samtidig var det kanskje passende for at man kunne starte på nytt igjen etter noen rockeløse år. At Groruddalens musikktalenter har en sånn scene å vise seg fram på er helt uvurdelig – og samtidig kjempeviktig for at neste generasjon også trykker Granittrock til sitt bryst.