Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Som politiker kjenner jeg dessverre igjen mønsteret. Når budsjettene blir trange, er det de eldre som gang på gang blir salderingsposten. Det er uverdig.
Jeg har selv stått midt i en av de største eldreomsorgssakene i Oslo. Som leder av Helse- og sosialutvalget tok jeg initiativ til høringer etter skandalen ved Ullern helsehus. Vi lyttet til ansatte, pårørende og brukere. Vi krevde svar. Konsekvensene var alvorlige, og helsebyråden måtte til slutt gå av.
Det lærte oss én ting: Når politikere slutter å lytte til dem som trenger oss mest, går det galt.
Nå ser vi igjen en utvikling der tilbud til eldre bygges ned. Møteplasser som forebygger ensomhet og psykisk uhelse vurderes kuttet, til tross for at vi vet hvor viktige de er. Ensomhet er ikke bare en følelse. Den påvirker helsen og livskvaliteten til tusenvis av eldre.
Vi bruker milliarder på prestisjeprosjekter, men finner ikke penger til å la eldre beholde et sted å møtes. Det er et politisk valg, og politiske valg kan endres.
Vi skal måles på hvordan vi behandler de svakeste blant oss. Da holder det ikke med festtaler om en verdig alderdom. Det krever handling.
Jeg nekter å akseptere at mennesker som har jobbet, betalt skatt og bygget samfunnet vårt skal oppleve at døren lukkes når de trenger fellesskapet mest.
Eldreomsorg handler ikke bare om sykehjemsplasser. Det handler om å skape liv, fellesskap og trygghet før ensomheten tar over.
Vi skylder våre eldre langt mer enn dette.