Vi viser til artikkelen: «Segregering i skolen» i Akers Avis Groruddalen, onsdag 26. august 2020.
SOM REGEL ER DET resultater fra nasjonale prøver eller elevundersøkelser som starter debatten. Denne gangen var det annerledes, en bok som beskriver at flere søker barna sine vekk fra sin nærskole i frykt for at den ikke skal være bra nok.
Blant annet søker såkalte «ressurssterke» foreldre barna sine til skoler med mindre andel elever fra minoritetsspråklige hjem. Men hvor opplyst er man egentlig om nærskolens kvaliteter og utfordringer, når man som velmenende forelder skal gjøre et kvalifisert valg på vegne av sin 6 år gamle håpefulle? Det kan være enkelt å lage seg en «sannhet» basert på statistikk og rykter.
En konsekvens av fritt skolevalg kan bli at andelen minoritetsspråklige elever ved enkelte skoler bare øker, dersom disse skolene over tid systematisk velges bort av disse «ressurssterke» foreldrene – med opphav fra både Norge og andre land. Dette gjør at forskjellene mellom skolene kan bli større – med de utfordringene det fører med seg for nærområdene, skolene og elevene som «blir forlatt».
IDA SØRAUNET WANGBERG har skrevet boka «Skolevalget» – og har flere viktige betraktninger rundt konsekvensene av fritt skolevalg. I boka beskrives syv forslag som kan bedre situasjonen, som er spilt opp til politisk debatt. Vi ønsker at denne debatten fortsetter, og at løsningene settes i en større sammenheng.
Flere foreldre har, i likhet med forfatteren, møtt hevede øyenbryn fra venner bosatt andre steder, og opplevd nærmest å måtte forsvare bostedet og nærskolen. Ved Ammerud og Rødtvet skoler har vi de siste årene jobbet aktivt med å bygge et godt skolemiljø, og vi er stolte av nærskolene og nærmiljøet vårt!
Noe av dette skyldes et stort foreldreengasjement. Derfor vil vi foreslå et ekstra tiltak som det bør ses på; Det må tilrettelegges og støttes aktivt opp under foreldresamarbeidet og foreldreengasjement på skolene og i nærmiljøet. Se på alle i foreldregruppen som ressurser, og støtte tiltak som bidrar til at flere inkluderes i foreldrefellesskapet. Skolen er en unik møtearena i nærmiljøet. Foreldre som velger bort nærskolen for sine barn har kanskje ikke opplevd og forstått verdien av dette?
SKOLENE PÅ Ammerud og Rødtvet er gode skoler for barna i nærområdet. Blant annet fordi de nettopp er barnas nærskoler med fellesskap som har sin egenverdi. Men ikke bare derfor.
Rødtvet skole ble i boka til Ida Søraunet Wangberg brukt som eksempel på en skole med dårlig rykte. De som har lest boka vet at Ida fant ut at ryktet var basert på en gammel opplevelse. Noe av statistikken var misvisende og til dels feil, det er tvert imot mye bra å fortelle om fra Rødtvet skole; Dedikerte og rause ansatte, engasjerte foreldre og ikke minst de herlige barna våre. De fortjener ikke at skolen deres stemples som «dårlig» basert på gamle historier. Kan vi ikke bare slutte å snakke om «dårlige skoler» først som sist?
Inntaksområdene for skolene på Ammerud og Rødtvet består av en herlig blanding av rekkehus, villaer og blokker og vi har elever med bakgrunn fra over 50 land. Statistikken viser at Ammerud er en populær skole i nærområdet med over 100 pst. elever i forhold til antall elever som bor i inntaksområdet.
I den samme statistikken kommer naboskolen Rødtvet ikke like heldig ut. En del elever søkes fortsatt vekk fra Rødtvet skole – sannsynligvis til Ammerud og andre skoler i nærområdet, og kanskje kan tilfeldigheter, og hvor inntaksgrensen går, forklare noe?
Segregering i skolen: – Konsekvens av fritt skolevalg
RØDTVET OG AMMERUD skoler kan bli bedre – som alle andre skoler. Men vi erfarer at når skolen og engasjerte foreldre slår seg sammen, får vi bedre resultater. Vi finner fram til de gode ideene, ressursene, innsatsen og de økonomiske midlene. Og med hyppig og tett dialog mellom FAU og skoleledelsen kan vi ofte identifisere problemområder før de blir for store, forbedre løsninger og få en bredere og bedre forståelse av hverandres syn og avgjørelser.
Barna i bydelen vår bygger vennskap og får læringspartnere i klasserommet på tvers av foreldrenes språkbakgrunn, utdanningsnivå, kultur, hudfarge, religion, interiørsmak og interesser.
En god nærskole handler ikke bare om å gjøre det bra på nasjonale prøver og å unngå mobbesaker. En nærskole er en arena for å bli kjent utover det fagplaner og egen familie kan gi. En nærskole er en arena for trening, treffe venner, loppemarked, 17. mai-feiring og temamøter.
HVER OG ÉN av oss har et ansvar for å fortelle om og bygge videre på det som er bra med vår egen nærskole.
Vi må engasjere oss for å videreutvikle både skolen og skolemiljøet, foreslå bedre og tydeligere informasjon og sørge for å gi informasjon på ulike språk ved behov. Vi må engasjere oss i barnas vennskap, slå ned på dårlig språkbruk og ugrei oppførsel, stille opp på foreldremøter og andre sosiale arrangementer.
Vi må ta del i barna våre sin hverdag og vi må si fra når noe kan bli bedre. Ingen kan alt – men alle kan bidra med noe. Alle foreldre kan være ressurser for sine egne og andres barn, og vi må bruke ressursene bedre.
Vi har mange foreldre med på laget – men vi trenger flere, og vi vet at det er flere foreldre som kunne gitt barna og skolen mye ved å delta mer.
OM VI ØNSKER en god nærskole, nå og fremover, kan vi ikke bare overlate ansvaret til læreren, rektor, skoleledelsen eller politikerne. Vi som foreldre og «landsbybeboere» må bry oss, delta og påvirke!
Så takk til Ida Søraunet Wangberg for å starte debatten med en viktig bok. Vi gleder oss til neste år når du skal bli en del av «foreldrelaget» på Rødtvet skole.
I mellomtiden spiller vi ballen videre til byens politikere; – Hva vil dere gjøre for at alle barn i Oslo skal få bli den beste utgaven av seg selv, og kjenne seg inkludert og stolte over nærskolen sin?