BRUK STEMMERETTEN: Ikke alle medlemmer i Den norske kirke stemmer under kirkevalget. Det håper Eilif Finnseth (f.v.), Liv Marit Dørum, Heinke Foertsch, Gard Sandaker-Nielsen (førstekandidat) og Arne Grønningsæter at endrer seg.
BRUK STEMMERETTEN: Ikke alle medlemmer i Den norske kirke stemmer under kirkevalget. Det håper Eilif Finnseth (f.v.), Liv Marit Dørum, Heinke Foertsch, Gard Sandaker-Nielsen (førstekandidat) og Arne Grønningsæter at endrer seg. FOTO: PrivatBilde 1 av 1

Kirkevalget er ditt valg

Om lag halvparten av Oslos befolkning er medlem av Den Norske Kirke, likevel er det få som har tradisjon for å stemme ved kirkevalget. Er det et valg bare for de som går i kirken hver søndag?

For alle som bryr seg om kirka

Kirka er en viktig aktør i lokalsamfunnene våre. I tillegg til å være et sted for store hendelser i livet som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferder, bidrar kirka med mye bra arbeid for barn og unge, familier og voksne. Diakoniarbeidet retter seg mot de i lokalsamfunnet som trenger en håndsrekning. Der det er lange køer hos psykologer har kirka folk som er klar til å lytte til dem som trenger en samtalepartner. Kirka er også en samlingsplass for lokalsamfunnet når vi opplever tragedier som rammer oss, og det er en plass der vi kan samles til gode konserter og andre kulturopplevelser. Men først og fremst er det Jesu kirke, en plass der alle er velkomne og innbys til fellesskap og tro.

På samme måte som vi har et valg til bydelsutvalg og et valg til bystyret, har kirkevalget både valg av menighetsråd og bispedømmeråd. Medlemmene av bispedømmerådet ansetter prester, følger opp arbeidet i bispedømmet og jobber for å styrke samarbeid og gode lokaltiltak. Samtidig er medlemmene av bispedømmerådet også delegater til Kirkemøtet, kirken sitt «storting».

Kirkevalget er for alle som bryr seg om at kirka også skal spille en slik rolle i framtiden. Demokrati er ikke bare for de mest aktive, det er for alle medlemmer.

Bli en aktiv sofavelger!

Kirka ble for få år siden skilt fra staten. Den videre støtte og finansiering ble basert på at kirken fremdeles er en aktiv aktør i lokalmiljø i hele landet, og at den skal styres av et aktivt demokrati. I 2019 stemte 9 prosent av kirkens medlemmer ved valg av bispedømmeråd i Oslo, litt flere stemte ved menighetsrådsvalget. Det er viktig for å opprettholde folkekirken at flere stemmer! I år er det enda bedre tilrettelagt ved at alle kan stemme elektronisk, det er bare å gå på nettet og søke opp kirkevalget. Elektronisk stemmegiving er åpent til 6.september!

Er det forvirrende med lister og partier?

Demokratiet vårt er basert på partier. Slik får vi hjelp til å velge basert på hva de ulike partiene ønsker å arbeide for. I kirken er dette nytt og oppleves kanskje forvirrende for noen. I valg til menighetsråd er det ofte kandidater som er kjent av mange, slik er det i mindre grad i valget til bispedømmeråd. Derfor representerer listene ved dette valget en hjelp til å forstå hva de ulike kandidatene står for. Det er tre «kirkepolitiske» lister ved årets valg i Oslo: Åpen Folkekirke, Frimodig Kirke og Bønnelista. I tillegg har kirken beholdt en liste uten enhetlig profil som er basert på innspill fra menighetsrådene (Nominasjonskomiteens liste). De ulike listene er presentert med sine kandidater på bispedømmerådet sine sider, og «partiene» har sine egne sider med mer presentasjon av program og kandidater.

Jeg vil anbefale å stemme på Åpen folkekirke som i løpet av de siste 8 årene har sørget for at alle kan gifte seg i kirken og få jobb i kirken, uansett skeiv eller ikke skeiv. 

Vær med på å bygge demokratiet i kirka di! Går du inn og stemmer i kirkevalget, bidrar du til demokrati i kirka og til at det lokale arbeidet kan beholdes i framtida. Vi i Åpen Folkekirke ønsker å arbeide for en kirke som er aktiv og inkluderende i lokalmiljø og samfunn. Vi ønsker din stemme, men det viktigste er at du deltar ved valget!

Heinke Foertsch, nestleder for Åpen Folkekirke i Oslo bispedømme