Ser vi spesielt på området mellom riksvei 4 og Østre Aker vei, er endringene veldig godt synlige. Det er nesten ikke noe lengre grøntdrag igjen. Dette skjer ikke gjennom ett stort inngrep, men gjennom mange små. Hver for seg kan de virke overkommelige. Samlet sett endrer de hele dalen. Det er derfor denne saken om utbyggingen av Bredtvet fengsel er så viktig.
Kjenner igjen mønsteret
I planene for Bredtvet fengsel foreslås det å bygge i områder som i dag inngår i grøntstrukturen. Begreper som erstatningsareal og grønnstruktur brukes aktivt i planforslaget, men det endrer ikke det grunnleggende. Natur forsvinner, og det som var sammenhengende, blir brutt opp.
Dette er ikke unikt for denne saken. Vi ser det samme mønsteret gang på gang. Litt utbygging her. Litt justering der. Litt kompensasjon som i praksis gir lavere kvalitet. Problemet er ikke enkeltinngrepene alene, det er summen av dem.
Det er heller ikke mangel på kunnskap. I planarbeidet for Bredtvet fengsel beskrives området som et svært viktig friluftsområde. Skogen brukes daglig av folk i nærområdet. Den binder boligområdene sammen og gir tilgang til marka. For barn og unge er dette en av de nærmeste inngangene til natur. Likevel foreslås det å redusere arealet.
Mangler oversikt og plan
Dette er vanskelig å forstå. Konsekvensene er kjent. Verdiene er godt dokumentert. Likevel går man videre som om helheten ikke betyr så mye. Det hevdes ofte at natur kan kompenseres. I praksis stemmer det dårlig.
En etablert skog lar seg ikke flytte. Et grøntdrag mister funksjon når det brytes opp. En park er ikke det samme som et naturområde, uansett hvor pent den utformes. Utredningene for Bredtvet viser også dette klart. Over 160 trær ligger innenfor tiltaksområdet. Skogsbeltet i nord blir kraftig redusert og endrer karakter. Dette er ikke kosmetiske inngrep, dette er et naturtap.
Det alvorligste er likevel ikke dette ene prosjektet, men hvordan slike saker behandles. Hver regulering vurderes for seg. Hver konsekvensutredning ser på sitt avgrensede område. Ingen har ansvar for å vurdere den samlede belastningen på naturen i dalen.
Resultatet er tydelig:
- Vi mangler oversikt over det totale naturtapet
- Grøntområder mister sammenheng og funksjon
- Mange små inngrep blir til en stor belastning
Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Dette er en gradvis nedbygging av det som gjør Groruddalen til et godt sted å bo.
Nå må vi stoppe opp
Det er på tide å ta et steg tilbake og se helheten.
Naturvernforbundet i Groruddalen mener at:
- Det må lages en samlet oversikt over naturtapet spesielt mellom riksvei 4 og Østre Aker vei i Groruddalen
- Sammenhengende grøntområder må behandles som kritisk infrastruktur
- Videre nedbygging bør settes på pause inntil helheten er vurdert
Dette handler ikke bare om utbyggingen av Bredtvet fengsel. Det handler om hva vi ønsker å etterlate til dem som kommer etter oss. Når sammenhengende grøntområder først er borte, kommer de ikke tilbake. Groruddalen tåler ikke mange flere slike små inngrep før konsekvensene blir altfor store. Skal vi bevare det som er igjen, må vi handle nå, ikke etterpå.
Til slutt. Hvorfor må man på død og liv putte et stort høysikkerhetsfengsel inn i et sårt tiltrengt grøntområde midt mellom mange boligområder?

Finn Dyrkorn FOTO: Martine Myhre
Finn Dyrkorn,
leder Naturvernforbundet i Groruddalen
leder Naturvernforbundet i Groruddalen
