AMMERUDHJEMMET vært viden kjent som en foregangsinstitusjon hva gjelder forståelsen av sammenhengen mellom kultur og helse, personsentrert omsorg og viktigheten av å betrakte et menneske som en helhet med ånd, sjel og kropp. Alt trenger stimulans for å gi god helse. Filosofien til Kirkens Bymisjon, som har driftet institusjonen i alle disse år, er at på et sykehjem er målet å leve, ikke bare overleve. Leve – til man dør.
FOR FIRE måneder siden satt vi ansatte i møte med Sykehjemsetaten (SYE) i forbindelse med konkurranseutsettingen av Ammerudhjemmet. Avtalen om drift går ut 31.12.21, og det formelle lovverket sier da at driften av sykehjem må stilles fritt til å kunne overtas av andre. Det er fair play, om enn en særskilt krevende praksis for alle involverte. Oddsene for at noen andre ville overta driften var imidlertid små.
Det litt slitte 51 år gamle bygget er de siste ti årene planlagt å bygges nytt, for å møte fremtidens behov for eldreomsorg. Tegninger er tegnet, planer klare til å settes ut i verk. Vi skulle drifte inntil nytt sykehjem sto klart.
MIDT I EN PÅGÅENDE pandemi måtte vi til å telle opp og verdisette alt inventar, samt beskrive rutiner og kulturaktiviteter til punkt og prikke. Og der andre sykehjem har fått prangende førstesideoppslag om et skrikende behov for kulturaktiviteter for deprimerte sykehjemsbeboere etter et nedstengt år, kunne Ammerudhjemmet skilte med å ha oppgradert kultursenteret og gjennomført et variert ukentlig kulturprogram. Noe er dokumentert gjennom vår fb-side.
Vår evne til å holde hjulene i gang var derfor en av mange tungtveiende grunner til at vi ikke så et skifte av eierskap som et svært sannsynlig framtidsscenario.
Spørsmål til byrådet
Som ansatt mener jeg det må være betimelig å kunne stille følgende spørsmål:
• Er det klokt – og riktig – å nedlegge en så anerkjent og svært godt drevet institusjon
i bydelen?
• Er det klokt å bare se på bygg og ikke på år på år med levering av innhold og kvalitet, hva gjelder pleie, mat, omsorg, kultur, opplæring og nytenkning, innovasjon?
• Er det forsvarlig å forflytte så mange med en demenssykdom til et ukjent sted på sine siste dager?
• Er det i det hele tatt klokt å legge ned et sykehjem i hovedstaden når vi ser en vedvarende eldrebølge komme rundt neste hjørne?
• Vet egentlig byrådet hva Groruddalen mister ved denne nedleggelsen?
PÅ DET nevnte møtet i februar betrygget SYE oss med at ingen ville miste jobbene sine, selv om det skulle skje et eierskifte og noen andre tok over driften. Her kunne vi senke skuldrene. Arbeidsplassene var reddet. Alt ville fortsette som før, «bare» eventuelt med ny eier. Det samme ble fortalt pårørende. Vi senket skuldrene.
Så var det ikke slik likevel. Oslo kommune har nå bestemt at Ammerudhjemmet skal nedlegges. Det medfører at alle de 116 ansatte blir sagt opp, samt alle faste vikarer og lærlinger. De store løftene som ble gitt fra SYE gjelder ikke ved nedleggelser. Avgjørelsen ble presentert ledelsen ved Ammerudhjemmet for litt over en uke siden. Ingen av oss hadde fantasi nok til å kunne se et slikt fremtidsscenario for oss.
TRE GANGER HAR Kirkens Bymisjon søkt om å få bygge nytt sykehjem i løpet av de siste ti årene, men planene er blitt stanset hver gang, senest i 2019. Nå brukes det at sykehjemmet er gammelt, som begrunnelse for nedlegging. Videre begrunnes nedleggelsen med ledige sykehjemsplasser. Men årsaken til det er faktisk at skrøpelige, aleneboende på over 90 år gjentatte ganger opplever å få avslag på avslag på søknadene sine om sykehjemsplass i bydelen. Jeg har selv møtt flere av dem det siste året.
Fram til 31.12.21 må nå 83 beboere på Ammerudhjemmet i alderen 75- 105 år, de fleste med en demens, flyttes til et annet sykehjem og få et annet siste bosted.
De 19 brukerne av dagsentret, her også flere med en demens, mister sitt trygge forankringspunkt. Alle de 116 ansatte; sykepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeuter, ansatte på kjøkken, renhold, vaskeri, drift, kultur, frivillighet og ledelse mister jobben sin. Ansatte med varig tilrettelagt arbeidsplass må bli plassert i en annen og ukjent sammenheng. Lærlinger og studenter må finne en ny praksisplass, og våre ca 70 frivillige må finne noe annet å engasjere seg i.
BESLUTNINGEN ER katastrofal nok om dette var et helt vanlig sykehjem. Men Ammerudhjemmet er kjent for å være så mye mer enn det. Ammerudhjemmet er en hjørnesteinsbedrift i bydelen Grorud.
Institusjonen er som et sosialt entreprenørskap, som med sine 40 nasjonaliteter i staben driver både integreringsarbeid og norskopplæring. Cafe 19 bidrar til sosiale møteplasser. Det yrer av liv her når det ikke er pandemi. Det til vanlig fullt utleide, oppvarmede bassenget bidrar til fellesskaps-bygging for både nybakte foreldre med sine babyer og andre som har behov for litt ekstra varme.
Ved å være et åpent kulturhus for bydelens innbyggere, driver vi kulturformidling i stor skala, uten engang å ta inngangspenger. Ikke minst er Atriet og cafeen uhyre viktig tilbud for de som er mindre bemidlet, er ensomme eller har få andre steder å gå til.
AMMERUDHJEMMET har et mangeårig, tett samarbeid med bydelen, gjennom at kulturlederen på Ammerudhjemmet har hovedansvaret for Ammerud-dagene og utdelingen av Grorud Kulturpris. Mange frivillige som har vært tilknyttet stedet i årevis, sier at de opplever Ammerudhjemmet som sitt andre hjem. Det hele kan kalles samfunnsbygging, bydelsutvikling, ivaretagelse av de mest sårbare blant oss, samfunnsansvar.
Men dette vil nå byrådet ha slutt på.
Ammerudhjemmet