Frøydis Strømme Jørve

Nei, kutt i sommerskolen er ikke «effektivt»

Høyre-byrådet feirer sommerskolens tjueårsjubileum med en kraftig svekkelse av tilbudet.

Den fargerike Sommerskole-brosjyren i barnas skolesekker er ett av de sikreste vårtegnene for Oslos foreldre. I tjue år har kommunen tilbudt varierte, praktiske og lærerike kurs over hele byen, som et gratis tilbud til byens barn i deler av skolenes ferie. Dette er et svært kjærkomment tilbud for både barn og foreldre. For det første er det et viktig bidrag for å få feriekabalen til å gå opp i familier der barna har langt flere ferieuker enn sine foreldre. For det andre gir det Oslos barn en mulighet for både lek, læring, vennskap og en annerledes opplevelse. Og sommerskoleukene blir ofte husket i lang tid etterpå, nettopp fordi de er noe helt annet enn både vanlig skole og resten av ferien. 

Sommerskolen har i de siste årene hatt kurs i skoleferiens to første og to siste uker. Det har gitt en relativt stor grad av fleksibilitet og valgmuligheter, og i 2025 hadde de 78 ulike kursene over 15.000 deltakere. Særlig blant ungdomsskolelever har det vært en økning i antall søkere de siste årene. Men allerede i fjor kunne man merke at tilbudet hadde blitt krympet – og i år er det kun kurstilbud i feriens første to uker. De aller yngste barna, elever på 1. og 2. trinn, kan kun delta i uke 27. 

Jakten for å finne plass på et kurs som både vekker barnets interesse, er i noenlunde geografisk nærhet og passer inn i familiens øvrige ferielogistikk, har dermed blitt merkbart vanskeligere. Det er nesten så man kan mistenke et bakenforliggende ønske om synkende søkertall – som i sin tur vil kunne brukes til å forsvare fremtidige kutt.

Parallelt med disse innstramningene, vokser bekymringen for skjermenes og algoritmenes inntog i barndommen. Det er relevant å minne om, fordi det realistiske alternativet til strukturerte ferietilbud for mange barn i dag, slett ikke er late dager med sykler, venner, fotball og svaberg. For svært mange er det tvert imot ensomme, stillesittende timer, dager og uker alene foran en skjerm. 

Og årets sommerskolekutt er dessverre kanskje bare begynnelsen. I «Effektiviseringsrapporten» Høyrebyrådet nylig har fått utarbeidet, er avvikling av sommerskolen ett av de mange tiltakene som blir vurdert. Men til tross for en potensiell innsparing på rundt 50 millioner årlig, blir en avvikling heldigvis frarådet i rapporten. Begrunnelsen er at et gratis sommerskoletilbud er «særlig viktig for elever som ikke har tilgang til organiserte fritidstilbud eller feriereiser. Når dette tilbudet forsvinner, svekkes kommunens evne til å fremme like muligheter.» 

Videre kan vi lese: «For enkelte barn og unge er det én av få strukturerte aktiviteter gjennom sommeren, og avvikling vil kunne forsterke risiko for utenforskap. Det er også rimelig å anta at fattigdom og økende ulikhet forsterkes, ettersom det er familier med færrest ressurser som mister et verdifullt og gratis ferietilbud.»

Likevel går ikke rapportforfatterne av veien for å foreslå en ordning med «betaling til selvkost» som et mulig sparetiltak. Altså på toppen av nedskjæringene som allerede er gjennomført i det stille. Følges dette rådet, vil altså ikke selve tilbudet forsvinne – men det vil altså ikke lenger være et gratistilbud. Og er ikke nettopp gratisaspektet selve nøkkelen til den utjevnende effekten her? Sommerskolens suksessoppskrift har jo vært at det er attraktivt og tilgjengelig for svært mange barn, uavhengig av foreldrenes bosted, økonomi og livssituasjon.

Vi i Grorud MDG ser oss nødt til å spørre: Hvordan tenker Høyrebyrådet at tilbudet skal fortsette å nå ut bredt dersom det blir både dårligere, dyrere og mindre fleksibelt? Hvordan kan et tilbud ha en utjevnende effekt dersom det koster penger? Hvordan skal Sommerskolen fortsatt være populær og relevant dersom det blir stadig vanskeligere å finne kurs som passer?

Vi vet allerede at Høyre-byrådet kutter i velferdstilbud fordi de vil, ikke fordi de må. Og det blir stadig tydeligere at valgkampløftene om å «satse på barn og unge» ikke har særlig høy prioritet i realiteten. I forrige uke ble det for eksempel kjent at samtlige ansatte i Kulturskolen – et annet av Oslos populære, utjevnende og pedagogiske tilbud – har blitt tilbudt sluttpakke. Men jo mer barndommen digitaliseres og ulikhetene i Oslo øker, jo mer trenger vi slike brede, pedagogiske tilbud og møteplasser som er tilgjengelig for alle byens barn. Derfor er slike kurs dobbelt tragiske i akkurat den tiden vi lever i.

Grorud MDG ønsker heller å tilby Høyre-byrådet en «sluttpakke» ved neste valg. For nå ser vi tydelig hva et borgerlig flertall betyr for byen vår: Nedbygging av både velferdstjenester og oppveksttilbud, bit for bit. Kutt som maskeres som nødvendige sparetiltak, men som i virkeligheten er fritt valgte, iskalde prioriteringer gjort av politikere som vektlegger lavere skatter til de rikeste og penger på bok fremfor å investere i den oppvoksende generasjon. Det er et retningsvalg som vil kunne til å koste oss dyrt om ikke kursen snart endres.

Frøydis Strømme Jørve,
BU-representant, Grorud MDG