Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Det er fortsatt flere konflikter i saken, og de fleste henger sammen med heisen i Grefsenkleiva. Den nye heisen er planlagt i ett strekk fra parkeringsplassen til toppen av åsen. Toppunktet skal forskyves et godt stykke sørover, på en fylling. Dette er en forbedring, siden mindre skog blir berørt, og avstanden til Haralds hytte øker. Men fortsatt vil den øverste delen av heistraseen rasere verneverdig skog.
Det største problemet som står igjen er at turveien fra Akebakkeskogen blir sperret når alpinbakken er i bruk. Hvis heisen går fra bunn til topp, vil alpinister i to nedfarter krysse turveien i full fart. Det blir livsfarlig å bruke turveien, og både Statsforvalteren og Plan- og bygningsetaten har påpekt behovet for en sikker kryssing. Den eneste realistiske løsningen er å legge turveien på bro, men det er dyrt. Bymiljøetatens nye forslag inneholder flere forsøk på å omgå dette problemet. Etaten fraråder å bygge bro. For å underbygge dette har de skissert et helt urealistisk alternativ, med en 65 meter lang bro og store fyllinger.
Bymiljøetaten har i stedet valgt å bøye av turveien fra Akebakkeskogen, og rydde en ny skiløype ned den bratte kneika som går ned til parkeringsplassen på Stig. Unge og gamle turgjengere, med og uten pulk, skal tvinges ned en skiløype med 38 meters fall, gjennom en brå sving, og til slutt stå rett ned i kaoset ved heiskøen. Dette ser bare bra ut som en strek på kartet. Ved Wyllerløypa er det laget en slik omkjøringsløype. Den er full av alpinister.
Bymiljøetaten tror neppe på sitt eget forslag. De skriver at mange turgåere ikke vil våge seg ned brattbakken, og heller velge å krysse alpinbakken med livet som innsats. Derfor foreslår etaten å legge inn to sluser i nedfartene. Sperregjerder skal tvinge alpinistene til å senke farten der turveien krysser. Men da forsvinner et sentralt mål for utbyggingen, som er å gi Grefsenkleiva en sammenhengende nedfart fra topp til bunn. Sperringene vil bli fjernet under renn og trening. Disse løsningsforsøkene står beskrevet i et dokument med det kryptiske navnet «Bemerkningshåndtering» i sakspapirene, punkt 2.2.1.
Problemet har et enkelt svar: Bygges det ikke bro, må den sammenhengende heisen opp fra parkeringsplassen droppes. Heisen blir delt som i dag, med trygg kryssing for turveien. Dagens utslitte maskineri må selvfølgelig oppgraderes. Med delt heis kan man også vurdere å legge heisen til skogkanten i nord, og spare enda mer skog.
En sammenhengende heis fra parkeringsplassen til toppen av Grefsenkleiva er ikke nødvendig for de unge som bruker bakken i dag. Det eneste behovet den skal dekke er Oslo Skikrets’ drøm om å arrangere storslalåmtrening i Grefsenkleiva. Dette er et spesialtilbud til en liten gruppe. Bakken er uansett for liten for å kjøre storslalåm. Sporten er også vanskelig å kombinere med fartsdempende sluser midt i løypa.
Oppgraderingen av Grefsenkleiva har trukket ut i mange år, og planene har stadig krympet. Noen få, viktige spørsmål står igjen. De vil kreve enda mer tid. Grunnen til at saken har trukket ut er at Bymiljøetaten har utredet helt urealistiske planer, og valgt å holde frilufts- og miljøverninteressene ute fra planarbeidet. Hvis etaten hadde samarbeidet med alle brukerne av området, ville Grefsenkleiva og Trollvannskleiva vært oppgradert for mange år siden.
Magne Lindholm