Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Er OBOS blitt en fiende av byens befolkning, kan man spørre seg. Og så kan en gå tilbake i historien og se på hva OBOS har stått for, helt til det på slutten av 1970-tallet ble andre koster i rådhuset og målet tilsynelatende ble å tjene penger, mer enn å drive boligutbygging til det beste for byen. Fra 1977 stilte ikke Oslo kommune med tomter lenger, men begynte i stedet å selge tomter til markedspris. Og fra 1982 ble prisreguleringen på borettslagsboliger delvis opphevet. I dag tilbys små leiligheter på 21 kvadratmeter som leiligheter tilpasset enslige eller for små familier. Er dette den vei vi vil at utviklingen skal gå?
I Store Norske Leksikon heter det:
«OBOS er Norges største boligbyggelag med rundt 620.000 medlemmer, hvorav vel 17.000 i Sverige. Ved utgangen av 2024 hadde OBOS 285.592 boliger og 5458 boligselskaper til forvaltning. Det vil si at OBOS forvalter nærmere 20 prosent av boligmassen i Norge. OBOS har som mål å bygge og forvalte boliger for medlemmene.
Da forløperen til OBOS ble startet i 1929 var den kooperative modellen et forsøk på å løsrive seg fra de kapitalistiske markedskreftene. I 1935 inngikk OOBS et samarbeid med Oslo kommune og skiftet navn til Oslo Bolig og Sparelag – OBOS. OBOS ble kommunens byggende organ. Husbanken og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ble stiftet og ble viktige aktører i oppbyggingen av den norske velferdsstaten i form av sosial boligbygging. Målsettingen var å bygge «en høvelig bolig til en akseptabel pris», slik det het i flere stortingsmeldinger.
Etter hvert kom det som skulle bli den norske modellen for boligbygging, der
staten sto for finansiering og lovgivning og kommunene regulerte og skaffet rimelige tomter. Private, inklusive boligkooperasjonen sto for boligbyggingen og de kooperative boligene ble pris- og omsetningskontrollert for sikre at de offentlige subsidiene forble i boligene og ikke tatt ut av den enkelte beboer dersom/når hen skulle selge boligen.
På 1970-tallet finansierte Husbanken rundt 75 prosent av boligene som ble bygget i Norge, og boligkooperasjonen stod for om lag 15 prosent. I Oslo sto OBOS for rundt 40 prosent av boligbyggingen. Boutgiftene ble holdt nede gjennom pris- og omsetningskontroll. Husbanken stilte krav til boligens utforming der minstestandarden var 50 kvadratmeter.
Med liberaliseringen på 1980-tallet ble all prisregulering og Husbankens kvalitetskrav fjernet. Bokostnadene har skutt i været, og kvaliteten på de minste leilighetene er blitt betydelig redusert. I 2022 praktiserte Oslo en minstestandard på 35 kvadratmeter.
På det generelle plan har dårlige planer, høy arealutnyttelse med lite sol til utearealene samt en monoton arkitektur blitt sterkt kritisert.
Den første OBOS-administrasjonen fikk lokaler i Skippergata (Oslo) og besto fra begynnelsen av av en forretningsfører/direktør, en kassererske, en kontorsjef og en kontordame. Etter hvert ble det ansatt en arkitekt og to byggekontrollører. Ved utgangen av 2021 hadde OBOS 2622 ansatte.
Det er kanskje et tankekors at OBOS setter seg opp mot byens beboere. Er målet at OBOS kun skal tjene penger slik at de skal lønne sine 2622 ansatte, eller er målet å bygge og forvalte boliger til en høvelig pris for sine medlemmer?
Man kan saktens undre seg over hva OBOS har for mål i dag, når de stadig ligger i krig med sine «egne» naboer for å bygge ut høyhus langt over det antall meter og antall etasjer Oslo kommune har satt som mål. Vi har tatt grep, heter det fra ledelsen i OBOS, kanskje det hadde vært tjenlig å se på hvilke grep de tar. Det nytter ikke bare å endre utseende av et monsterbygg, naboene vil ikke ha dette. Det hjelper ikke med dialog dersom det eneste en er innstilt på er å tviholde på egne ideer, det er ikke dialog men diktat og overkjøring.