Og i den gruppen er det jo ganske mange i Groruddalen.
Men det vi også har mye av i Groruddalen, er løsningsorienterte folk med både kompetanse og gjennomføringsevne. «Rosa sko»-prosjektet er skreddersydd nettopp for å rekruttere flere jenter inn i idretten og få dem til å være med lengst mulig. Først som deltakere, så som rollemodeller og trenere.
Det er jo ikke uten grunn at «Rosa sko»-dagen både er en merke- og høytidsdag på Linderud hvert år. Idrett er ikke noen mirakelkur, men å legge til rette for både trening, mestring, deltakelse og samhold for alle, det kan umulig være noe annet enn positivt.
Rosa sko får ofte overskrifter og forsider, både fordi det er et vellykket og innarbeidet konsept, og fordi den store dagen ofte samler prominenser fra både idretten og politikken. Her gjøres det noe riktig, og da er det naturlig at man ser til Groruddalen.
Men det må understrekes at det absolutt ikke bare er Rosa sko som setter søkelyset på utfordringen, og gjør noe med det.
Se til Furuset, der Kari Fjellhammer, årets ildsjel i Osloidretten, i løpet av få år har bygget opp et sterkt miljø for jentehockeyen.
Eller for å dra det tilbake til kunstgresset, der både SF Grei, Grorud IL og Stovner SK alle har uttalt satsing på jentefotballen, -rekrutteringen, og ikke minst utviklingen av trenere.
Gjennomgangstemaet er det samme: Det handler om å senke terskelen for deltakelse og skape gode opplevelser på arenaen. Eller utenfor arenaen, da, som når 120 av jentene fra Rosa sko får billetter til det som pent nødt må bli en uforglemmelig festaften med Champions League-finale på Ullevål.