Tanken var sikkert god: gjøre det lettere for løypemaskinen å komme til skiløypene lengre opp. Men isteden endte kommunen med å ødelegge Gamle Gruvevei – en gammel ferdelsvei for å frakte malm over Alunsjøen.
I bystyrets mål og retningslinjer for forvaltning av kommuneskogen står det «Alle kulturminner skal bevares og skjøttes som en viktig del av miljøet og for forståelsen av den historiske utviklingen. Gamle ferdselsårer, ski- og idrettsanlegg med kulturhistorisk interesse bør vernes.» Det er nesten vanskelig å tro at de som godkjente planen i Lillomarka har tatt seg tid til å lese dette.
Konsekvensene av maskinenes herjinger på nordsida av Alunsjøen var åpenbart ikke grundig nok vurdert. Selv om vi ikke tror noen gikk aktivt inn for å ramponere Gamle Gruvevei, så er problemet er at en slik uforsiktig tilnærming får så store konsekvenser. Det klinger også dårlig at dette skjer på MDGs vakt. Partiet er tuftet på klima og miljø – og da blir det nesten i overkant ironisk at det er de som står ansvarlige for overtrampet.
En av de mest meningsløse glippene i denne saken var at man kanskje kunne unngått skandalen hvis en tidligere diskutert ordning hadde kommet på plass i tide. Etter den hodeløse hogsten ved Lilloseter i 2018, ble Lillomarkas Venner og Naturvernforbundet lovet innsyn i såkalte «små» hogstmeldinger fra etaten. Disse to organisasjonene ville med stor sikkerhet ropt varsko hvis de fikk nyss i planene opp Gamle Gruvevei.
Gjort er gjort, vil kanskje noen si. Det holder definitivt ikke. Nå må det raskest mulig på plass et system for å sikre at slike meningsløse ødeleggelser ikke kan skje igjen. Nå må byråden ta ansvar.
Gamle Gruvevei ved Alunsjøen.