Skjermbevisst skole: Groruddalen bør vise vei!

Mens 95 prosent av byens skoler har kjøpt inn nettbrett til hver elev, viser en fersk undersøkelse at 64 prosent av Osloforeldre ønsker mindre skjermbruk i skolen. Stadig flere helsesykepleiere, lærere, psykologer, IT-folk og politikere er bekymret for dagens praksis. Vi vet for lite om hvordan dette gedigne eksperimentet vil påvirke den oppvoksende generasjon. Både læringsutbyttet og helsekonsekvensene er høyst usikre, og denne usikkerheten gir grobunn for en hissig og lite konstruktiv debatt, der vi kan føle oss presset til å måtte ta et valg mellom to ytterpunkter: Er du for eller imot bruk av skjerm i skolen?

Spørsmålet vi heller burde stille er: Gir ikke denne usikkerheten, sammen med bekymringsmeldinger fra stadig flere hold, grunn til å lede etter et føre var-prinsipp? Bør vi ikke ta noen skritt tilbake, og se på hvordan skolen kan gi elevene ekte digital kompetanse, uten at det kommer på bekostning av andre erfaringer og ferdigheter? Vi vet ikke alt om hva nettbrettene kan tilføre i skolehverdagen, men vi vet en hel del om hva de fortrenger. I en skolevirkelighet med et gitt antall timer og stramme budsjetter går det nemlig ikke alltid an å si «ja takk, begge deler». Her er noen av det vi mister når nettbrettene tar for stor plass i undervisningen:

1) Langlesing: Leseferdighetene til norske skolebarn er på et historisk lavmål, og mange av Groruddalsskolene kommer spesielt dårlig ut. Det er bekymringsfullt fordi evnen til å lese er en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og fordi vi vet at lesing trener opp empati, konsentrasjon og kreativitet. Skolen må være en bærer av lesekultur, fordi det er på den arenaen vi kan nå alle barna.

2) Praktisk-estetiske fag: Skolen skal forberede barn på alle typer yrkesveier, og samtidig gi basiskunnskaper de vil ha glede av i barndommen og senere i livet, uavhengig av yrkesvalg. De praktisk-estetiske fagene har lenge tapt terreng, men vi vil selvsagt trenge både gartnere, håndverkere, kokker og mekanikere i framtiden. I Groruddalen, der både skolefrafall og andel unge uføre er alarmerende høyt, er det ekstra viktig å sikre bredden og variasjonen i undervisningen ved å styrke disse fagene.

3) Fysisk aktivitet og tid utendørs: Vi vet fra forskningen at bevegelse og tid ute i naturen er blant de mest effektive forebyggende tiltakene mot både psykisk uhelse, diabetes og overvekt. Fysisk aktivitet gir også mestringsfølelse til elever som kanskje ikke får til alt i klasserommet, og kan dermed også forebygge frafall og skoletretthet.

4) Sosial utjevning:Det har lenge blitt argumentert med at skolen skal tilby skjermer til de som ikke har dem hjemme. Dette argumentet er gått ut på dato. Nær samtlige norske barn har tilgang til smarttelefon eller nettbrett privat, og det er barn i lavinntektshusholdninger som har den høyeste skjermbruken. Skolens oppgave bør være å bidra til sunn bruk av alle typer læremidler, og gi reell digital kompetanse til alle.

Så – kjære Groruddals-rektorer:

Vi ønsker at våre barn skal lære ekte digital kompetanse i skolen. I løpet av mellomtrinnet og ungdomsskolen bør de lære både nettvett og kjøreregler for bruk av kunstig intelligens, bruk av regneark, enkle skrive- og designprogrammer samt grunnleggende koding, som vil gjøre dem rustet til å gå aktivt inn i digital framtid som kompetente samfunnsdeltagere og ta gode yrkesvalg. Til det trenger de alderstilpasset IT-undervisning med tydelige læringsmål, og tilgang til pc med tastatur.

Vi er glade for at debatten om skjermbruk i skolen endelig har fått den plassen den fortjener i media, på Stortinget og i lærerværelsene. Men det haster med en kursendring, og Groruddalens barn har ikke tid til å vente på resultatet av nye utredninger eller nasjonale strategier.

Vår oppfordring er derfor:

STOPP innkjøp og utdeling av nettbrett til hver enkelt førsteklassing umiddelbart.

BRUK PENGER på skolebiblioteker, skolehager, håndarbeidssaler, skolekjøkken, sløydverksteder, uteområder og musikkrom.

SNAKK OM oppmerksomhetsøkonomi og digital frakobling i aller dypeste alvor.

VÅG å være radikale og vise vei i brytningstiden vi er inne i.

VIS at Groruddalen er et sted for konstruktiv nytenkning – og gi barna våre en rikere, mer inkluderende og framtidsrettet skolegang. De fortjener intet mindre.