Trosterud skole er ikke bare en skole. Den er et samlingspunkt, et fellesskap, et sted hvor vi hver dag jobber med hjerte og sjel for å gi barna den tryggheten og støtten de trenger. Vi ansatte kommer hit med glede og motivasjon fordi vi vet at vi utgjør en forskjell – ikke bare for elevene, men også for hverandre og for lokalsamfunnet.
For mange av oss ansatte, spesielt de med minoritetsbakgrunn, har denne skolen vært mer enn bare en jobb. Den har vært en mulighet til å vokse, til å bli sett og verdsatt, til å bidra til samfunnet på en meningsfull måte. Mange av oss har båret med oss tunge erfaringer fra tidligere i livet, men her har vi funnet trygghet. Nå står vi i fare for å miste den.
Og hva med barna? De som kommer til skolen hver dag fordi det er et av de få stedene de føler seg trygge? De som møter voksne som kjenner dem, forstår dem og ser dem? Hva vil skje med dem når de mister denne tryggheten?
Det snakkes mye om utfordringene i skolen – høyt sykefravær, elever som trenger mer oppfølging, ansatte som sliter med overbelastning. Men har noen tenkt på hva som skjer når vi river bort stabiliteten til både elever og lærere? Når vi splittes, kastes ut i usikkerhet og plasseres i nye, ukjente miljøer? Hvordan kan det være den beste løsningen for noen?
Denne beslutningen vil påvirke livene til så mange – elever, lærere, familier og hele lokalsamfunnet. Vi ber om at de som tar denne avgjørelsen lytter til oss, ser oss og forstår hva som står på spill.
Trosterud skole er ikke bare en bygning. Det er mennesker, relasjoner, et fellesskap – noe vi ikke har råd til å miste!
Hanifa Ayoubi, ansatt ved Trosterud skole og tillitsvalgt for Fagforbundet