La oss gjøre en ting klart: kriminalitet er alvorlig og det er alvorlig uansett om vi snakker om kriminalitet begått av barn og ungdom eller gjengkriminalitet. Kriminalitet skal ikke bagatelliseres. Kriminalitet utført av barn og unge må få konsekvenser, men vi må ha ulik tilnærming til ulik kriminalitet.
Jeg så på torsdagens partilederdebatt fra Arendalsuka med en bismak. Ungdomskriminalitet engasjerer. Det gjør tydeligvis ikke kriminalitetsforebygging.
Jeg er ikke med på Listhaugs splittende retorikk og påstander om at innvandring omtrent er eneste årsak til kriminalitet. Jeg er heller ikke med på Listhaugs og FrPs forslag om å senke den kriminelle lavalderen. Det vi gjør da er å sende barn, som ikke er kognitivt utviklet ennå, i fengsel.
Listhaugs og FrPs splittende retorikk i innvandringsdebatten er ingen overraskelse. Det er heller ingen overraskelse at jeg er uenig med partier som FrP i innvandringspolitiske spørsmål. Det jeg synes var overraskende med torsdagens partilederdebatt, var at kriminalitetsforebygging knapt ble nevnt.
Kriminalitet er et vanskelig tema. For å finne de beste løsningene trenger vi kunnskap. Det siste debatten trenger er splittende og billig retorikk. Udokumenterte og feilaktige påstander er skadelig. Det sprer mer frykt og usikkerhet, enn det gjør godt.
Vi vet allerede mye om at sosioøkonomisk bakgrunn, utenforskap, arv, miljø og oppvekstvilkår, betyr mye. Vi vet at barn som er voldelige, ofte kommer fra hjem med vold.
Vi vet at familiens økonomi er av betydning. Unge som begår kriminalitet kommer ofte fra familier som mottar trygdeytelser.
Vi vet også at et flertall av de mest aktive unge gjengangerne i Oslo, har innvandrerbakgrunn.
La meg poengtere en ting: det er mye kriminalitet som ikke har med innvandring å gjøre. Det blir for enkelt å ta en Listhaug og bare peke på at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. For innvandrere er også overrepresentert i de negative sosiale statistikkene.
Torsdagens partilederdebatt fra Arendalsuka var nærmest en konkurranse om den strengeste og tøffeste straffen. Forebygging ble knapt nevnt og fikk svært lite fokus. Dette til tross for at vi bør klare å ha to tanker i hodet samtidig: straff som virker og forebygging for å redusere og minimere skadene.
I rødgrønne Alna bruker vi store ressurser på kriminalitetsforebyggende tiltak hvert eneste år. Det er verken «fritidsklubber, boller og brus» som Sylvi Listhaug kaller det. Dessverre er debatten om satsningen og finansieringen av kriminalitetsforebyggende tiltak, ikke like engasjerende som debatten om straff for samtlige toppolitikere.
Flere av områdene som i dag utgjør bydel Alna, har opp gjennom tiden opplevd flere store utfordringer i ungdomsmiljøet. Dette gjør at vi har opparbeidet oss mange år med kunnskap og erfaring.
For noen år siden merket vi igjen betydelige utfordringer og bydelen valgte da å ansette tre unge voksne i perioden 2018/2019. De ble ansatt gjennom barnevernstjenesten. De ansatte var unge og hadde egne erfaringer fra bydelen. De hadde erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, samt en unik innsikt i ungdomsmiljøet. Et ønske var også at disse bevisste ansettelsene ville gi barnevernstjenesten innpass i minoritetsmiljøer. Dette var starten på «Medborgerskapsprosjektet».
I dag er «Medborgerskapsprosjektet» organisert under forebyggende ungdomsavdeling i Alna barnevernstjenesten. De ansatte skal være til stede som trygge voksenpersoner på arenaer der barn og unge oppholder seg. De driver oppsøkende sosialt arbeid i bydelens nabolag på ettermiddag og kveld, oppsøkende sosialt arbeid på skoler, gruppevirksomhet og tiltaksarbeid.
Da «Medborgerskapsprosjektet» var i gang, skjønte vi raskt at vi kunne gjøre enda mer. Høsten 2020 startet bydel Alna derfor prosjektet «Sosialagentene».
Siden høsten 2020 har fire barneskoler i Bydel Alna hatt hver sin sosialagent til stede både på og utenfor skolen. Sosialagentene jobber med å styrke sosial kompetanse og livsmestring for elevene. Erfaringene og tilbakemeldingene er gode. Tiltaket skulle gjerne vært utvidet, men det har vi ikke penger til.
For å nevne et siste forebyggende tiltak, så har vi også «Unge gjengangere» som startet i 2019. Der får barn mellom 12 og 15 år med fire straffbare forhold ekstra tett oppfølging av barnevern, politi, miljøkontakt og skole. I dag makter vi bare å følge opp fire barn av gangen.
Behovet er større.
Dette er tilbud som bør få bedre finansiering og kanskje også mer avklarte juridiske rammer. Dette perspektivet var usynlig på torsdagens partilederdebatt.
Vi vet mye om hva som virker for å få ned barne- og ungdomskriminaliteten. Fremfor fotlenker for barn og lavere kriminell lavalder, trenger vi penger og systematisk innsats. Med stadig strammere økonomiske rammer for Oslos bydeler, er jeg redd vi gradvis vil se større og større kutt på det gode forebyggende arbeidet som gjøres i byen. Hvis dagens Høyrebyråd med støtte fra FrP og KrF virkelig mener at de vil få ned kriminaliteten i byen, bør de øke bevilgningene til Oslos 15 bydeler slik at vi kan styrke det forebyggende arbeidet. Budsjettet for 2024 viste derimot et kutt til bydelene, og jeg frykter vi vil se flere og større kutt i årene fremover.
Kutt i bydelenes økonomiske rammer og det forebyggende arbeidet, vil bety mer kriminalitet. Skal vi bekjempe kriminalitet begått av barn og unge, må vi evne å tenke konsekvenser av handlingene og forebygging på en og samme tid.