Snart 20 år med områdeløft

Det var stor entusiasme da stat og kommune annonserte at de ville sette i gang med «områdeløft» i Groruddalen.

Dette har gitt oss parker, leke- og idrettsarealer, pluss mye mer. Men jeg ønsker å stille spørsmål ved om alle tiltakene har hatt en tilstrekkelig forankring i lokalmiljøet, og hvilken effekt de har hatt? Det spørsmålet bør med når innsatsen skal evalueres, og en slik evaluering må ikke bli en jobb for et konsulentbyrå, men for lokalmiljøene. Det er folks oppfatning som må høres.

Det er ikke bare å finne på noe

Jeg mener det er viktig at ordningen med områdeløft forlenges, men Oslo er en delt by, og mener vi alvor med å skape utjevning i byen, må vi også iverksette tiltak som har utjevnende effekt. Det mangler ikke gode ideer, men hvor verdifulle de er avhenger samtidig av hva de kan bidra med til langsiktige forbedringer.

Noen innspill til den kommende debatten

Vi er på vei inn i en valgkamp, og får sannsynligvis mange synspunkter og debatter om Groruddalen. De politiske partiene har mange tanker om hva Groruddalen trenger, men de må ikke glemme at det er vi som bor her som vet hva vi trenger, og må få ha den avgjørende mening om hva som er viktig når nye Groruddals-midler skal bevilges.

1. Lokal prioritering og forankring

Områdeløft må ikke handle om hva Groruddalen «kan få». Det sentrale spørsmålet må være hva vi alle – stat, kommune, innbyggere, næringsliv osv. kan utvikle i fellesskap.

2. Tiltak som kan stå seg over lang tid

En tradisjonell problemstilling er at det er penger til investering, men ikke til vedlikehold og drift. Et tilsvarende problem er at kommunen overfører ansvaret for tiltak til bydelene. Prinsipielt er det riktig, og bydelene har de beste forutsetninger for å samarbeide med lokalbefolkningen. Men følger det nok midler med?

3. Behov for større grep

Planen for Furuset i sin tid het «Fra senter til sentrum». Men ser vi på dalen som helhet er det fortsatt slik at vi har mange sentra med gode tilbud når det gjelder butikker, bibliotek og andre tjenester.

Men ett eller flere «sentrum» mangler. Jeg tror at for å utjevne forskjeller og skape attraktive bomiljøer trenger vi noen flere sentrumsfunksjoner. Kino, teater, spisesteder, konserthus mm. Det må være tema for lokale diskusjoner. I en slik debatt må vi også diskutere trafikk, veistruktur osv.

Grorud sentrumsområde som er under planlegging er en gylden mulighet til å lage et sentrumsområde i bydelen. Her kan lokalbefolkningen inviteres med i en forpliktende demokratisk prosess, og det kan utvikles et attraktivt sentrumsområde på innbyggernes premisser.

4. Utplassering av arbeidsplasser

Dette er en gammel debatt som fikk nytt liv nylig da statsministeren tok opp temaet. Det er naturlig at statlige og kommunale etater også blir plassert i Groruddalen, og med det gir en større variasjon av arbeidsplasser og befolkningssammensetning.

Men, det må bety mer enn at det er flere folk som skal reise med t-banen. Nå flytter NRK til Ensjø i løpet av et par år. Det blir uhyre interessant å se om dette får noen betydning for lokalmiljøet. Skal man flytte virksomheter, må det skje etter en plan som også omfatter en idé om hva dette skal bety for det området man flytter til.

Mange ressurser

Vi trenger stat og kommune på laget. Men skal vi få områdeløft som har en langsiktig virkning, og som virkelig bidrar til utjevning, må det først og fremst skje i et tett samarbeid med lokalbefolkningen. Næringslivet bør også med, jo bredere samarbeid vi kan skape, jo mer effektive tiltak kan vi gjennomføre.

Områdeløft ikke bare til glede

På Romsås, hvor jeg bor, har det vært flere runder med områdeløft, vi har blant annet fått et fint kulturhus vi vil ha glede av i mange år. Men mye har også skjedd til stor fortvilelse for oss som bor her. Det mest kjente eksemplet er Ravnkollen-saken hvor Oslo kommune i regi Groruddals-satsningen ville bygge boliger innenfor markagrensa på et populært og mye brukt nærskogsområde. Det var stikk i strid med hva innbyggerne på Romsås ønsket, og det resulterte i en flere år lang bitter strid mellom befolkningen og kommunen.

Andre eksempler er uteområder som er tatt fra fellesskapet og endret til fordel for smalere brukergrupper. Enstemmige vedtak beboere har fått gjennom i bydelsutvalget har blitt tilsidesatt bak lukkede dører, hundrevis av trær er hugget og natur ødelagt til stor fortvilelse, uten at vi som bor her har fått en reell demokratisk mulighet til å fremme vårt syn.

Dette har skapt mye negativt, folk har flyttet og aktive miljøer er ødelagt etter at de mistet tilgang på møteplasser. Alt dette har skjedd tross gode intensjoner, og det må det tas lærdom av. Tilliten må gjenopprettes.

Når det er sagt vil jeg gi honnør til nærmiljøseksjonen i Bydel Grorud som gjør en kjempeinnsats i tett samarbeid med innbyggerne og får til mye bra til glede for oss alle.

Groruddalen trenger områdeløftene, men tiltakene må komme på innbyggernes og nærmiljøets premisser, med reell demokratisk medbestemmelse. Og med en tydelig målbar målsetting om utjevning av forskjellene i Oslo.

En god start er å invitere innbyggerne med i diskusjonen, og påse at tiltak blir avgjort på demokratisk vis i åpne fora, og ikke bak lukkede dører.

Denne refleksjonen er basert på mine personlige tanker og ikke relatert til min rolle i Groruddalen Miljøforum eller temaer diskutert der.