– Jeg har ikke lyst til at ungdommene her skal være fisker i et akvarium som folk kommer for å titte på, sa Anna Ryymin da hun gjestet Robusts frokostmøte. Foran en full sal delte bydelsdirektøren i Bydel Stovner både sin egen historie og drømmen for bydelen hun leder.

En Pippi Langstrømpe-type

Samtalen ble ledet av Bjørn Ander fra Robust, som innledet med å be Anna beskrive seg selv som barn. Med glimt i øyet fortalte hun om oppveksten fylt av sang, påfunn og selvlagde show.

– Jeg var kanskje litt plagsomt interessert i musikk og teater. Moren min måtte høre på når jeg framførte egne ABC-sanger. Jeg fant dem nok opp der og da, smiler hun.

Selv om den kunstneriske trangen tok en pause i ungdomsårene, har hun nå begynt å synge i kor igjen.

– Jeg har kjøpt elektrisk piano også – som foreløpig fungerer mest som klesstativ, lo hun.

Ryymin beskrev seg som en Pippi Langstrømpe-type i jobbhverdagen – en som gir jernet og nekter å gi seg i møte med utfordringer.

– Jeg går ikke med på sortmaling. Er det hindringer, så er det fartshumper. Da tar jeg fart og kjører over, sa hun.

Samtidig understreker hun at det handler om mer enn bare vilje.

– Vi må ha med oss hjertet – men også koble på huet. Fakta må ligge i bunnen, spesielt når vi snakker om utfordringsbildet i bydelen.

«Hege»

Et sterkt øyeblikk i samtalen kom da Anna delte historien om «Hege», en kvinne hun møtte tidlig i sin karriere som sykepleier i rusfeltet. «Hege» var dypt inne i rus, men tok et livsendrende valg da hun ble gravid. Mange år senere møttes de igjen – som kollegaer.

– Da hun ringte meg 20 år etter, visste jeg at den relasjonen vi hadde betydd noe. Det var en stor tillitserklæring.

Opplevelser som denne har formet Ryymins syn på mennesker og verdien av relasjoner.

– Jeg liker virkelig ikke ordet «ressurssvak». Alle mennesker har ressurser. Noen trenger bare litt hjelp til å finne dem fram.

Da hun startet som bydelsdirektør, møtte hun et bilde av Stovner som mørkt og problemfylt. Hun kjente seg ikke igjen i det.

– Jeg så initiativ, driv og fellesskap. Det skjer utrolig mye bra her, både fra tjenestene våre og befolkningen selv. Det må vi løfte fram.

Stovner, slik hun ser det, er mer enn overskrifter og statistikker. Og drømmen hennes? At ungdom fra bydelen skal bære med seg stolthet.

– Jeg vil at folk skal si: «Yes – jeg er fra Stovner!» Akkurat som jeg sier at jeg er stolt av å være fra Søndre Nordstrand.

Ikke en safari

Ryymin er tydelig på at Stovner ikke skal være et utstillingsvindu for besøkende som vil «redde» bydelen.

– Mange politikere kommer på besøk, og det er vel og bra. Men ikke kom hit og gjør oss til et problem. Kom av de rette grunnene – for å lære og bidra.

Skulle hun selv vise fram Stovner, ville hun valgt en lørdag med sol, familier ute på slettene, folk som griller og barn som spiller fotball.

– Og visste dere at vi har et vassdrag her? Tokerudbekken. Akkurat som i Frognerparken – bare uten skilt. Det burde vi få!

Vi-et og energien

Som leder er Anna tydelig på at hun er «den minst viktige». Hun ser det som sin jobb å legge til rette for at lederne og medarbeiderne under henne lykkes.

– Du må ha energi i det du gjør. Også når det er tungt. Jeg prøver å være en positiv kraft.

Og ja – hun har det gøy på jobb.

– Kjempegøy, faktisk.