De som fortsatt tviholder på sommeren må trolig innrømme endelig nederlag på søndag. Det er dagen da sommertiden offisielt er over, og vi skrur klokka tilbake til normaltid. Da blir morgenen litt lysere igjen. En liten glede for dem som synes det er tungt å stå opp på morgenen blir at det nå vil lysne litt tidligere igjen.
– Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Man husker kanskje diskusjonen om hvorvidt man skal fjerne ordningen med sommertid i EU. Europakommisjonen la i 2016 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka fram og tilbake. Rådet har foreløpig ikke tatt stilling til spørsmålet.
-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren.
Hvorfor stiller vi klokka?
Selv om vi er vant til å stille klokka, er det ikke alltid like lett å huske hvorfor vi gjør det. Benjamin Franklin var den første som foreslo at man skulle stille klokka fram på sommeren, men det var først rundt første verdenskrig at man begynte å snu klokka. Norge har hatt midlertidig sommertid i perioder, og fast siden 1980.
Så hvofor har man dette? Det er to hovedgrunner til at man snur klokka sommerstid. Det første er for å utnytte kveldssola, og dermed få lengre og lysere kvelder. Den andre grunnen er energibesparelse ved at man kan gå lengre på kvelden før man er nødt til å skru på lyset.
Norge og EU er i dag enige om dag og tidspunkt for justering av tid. Dermed starter sommertiden alltid siste søndag i mars og avsluttes siste søndag i oktober.
Og her er en grei huskeregel: når du setter fram sommermøblene stilles klokka fram, og når du tar tilbake sommermøblene skal klokka stilles tilbake.