ETTER AT Kirkens Bymisjon ikke så det mulig å gå inn og leie Ellingsrud kirke, har Fellesrådet vedtatt å ikke fristille kirken. Oslo bispedømmeråd vedtok det samme på sitt møte 24. februar.
Vi beklager at Kirkens Bymisjon ikke ønsket å leie, noe som vi mener ville gitt mer kirkelig tilstedeværelse og aktivitet i Ellingsrud. Kirkens Bymisjon trekker blant annet frem det store behovet for oppussing som en av årsakene til at de ikke kunne gå inn på en avtale om Ellingsrud kirke.
Det er ikke overraskende at det ble pekt på behov for en større oppgradering.
VI HÅPER AT det nå vil komme på plass en avtale med KFUK-KFUM om blant annet å etablere et Forandringshus i Ellingsrud kirke. Dette vil gi et løft for kirken. Men en slik avtale forutsetter finansiering, så her må kommune og bydel på banen.
Kirkebruksplanen og tiltakene som denne skisserte har møtt kritikk. Ikke minst fra engasjerte innbyggere i Groruddalen.
Vi konstaterer at kirkebruksplanen har vært krevende for de berørte menighetene. I Groruddalen har det vært et stort lokalt engasjement, og da spesielt knyttet til Ellingsrud kirke. Det er helt forståelig.
FOR OSS er det viktig å peke på noen realiteter i arbeidet:
• Det er ikke blitt lagt ned en eneste kirke i Groruddalen som følge av denne planen.
• Det har alltid vært et mål for oss som står bak kirkebruksplanen at denne skal gi mer aktivitet i kirkene våre. Ikke mindre. Dette har bispedømmerådet, fellesrådet og menighetsrådet i Ellingsrud vært enige om. Debatten om fristilling av kirken har til tider tåkelagt det faktum at det hele tiden har vært et mål å få til mer kirkelig aktivitet.
• Vi ser mye nytenkning og kreativt arbeid rundt det å være kirke, som følge av kirkebruksplanen. Et eksempel er prosjektet «Fremtiden bor hos oss». Dette er et nettverk som bygger på arbeidet til menigheter i Groruddalen og Søndre Aker, om det å være kirke i en flerkulturell og flerreligiøs sammenheng. Det er veldig positivt.
FOR OSS ER ET sterkt kirkelig nærvær/tilstedeværelse i Groruddalen svært viktig. Området tror vi representerer en befolkningssammensetning og et trosmangfold som vil komme til andre deler av Den norske kirke om noen år. Det skaper spørsmål det er viktig vi tar på alvor og finner gode svar på. Hva betyr det at vi ikke lenger er en majoritetskirke i et nærmiljø. Hvordan er man da kirke? Hva slags aktiviteter er det da viktig å prioritere? Slike spørsmål inviterer vi fortsatt til dialog om.