– Jeg var student på politihøgskolen og hadde nettopp fått barn etter en helt uproblematisk fødsel. Livet var herlig, jeg var fornøyd og det var en fantastisk jul med det nye tilskuddet i familien, forteller May Elise om tiden før hun skulle få den grufulle beskjeden.
Våren kom, og May Elise dro til det hun trodde skulle være en relativt ukomplisert kontroll, og hvor hun skulle sette inn spiral. Lite visste hun at gynekologens reaksjon skulle etterlate henne med en stor og vond klump i magen.
– Jeg hadde gått til alle innkallingene jeg hadde fått fra livmorhalsprogrammet, og tatt alle celleprøvene man blir oppfordret til å ta. Jeg trodde alt var som det skulle, forteller May Elise.
– Da jeg dro til gynekologen for å sette inn spiral, skjønte jeg fort på hennes reaksjon at det var uaktuelt. Hun ble nysgjerrig på når jeg hadde fått barn og begynte å stille spørsmål. Jeg skjønte at her var det noe mer. Hun ville ikke si hva det var, fordi hun ville ta noen prøver først, men jeg forlot bygget i en tilstand hvor jeg var helt fra meg, i vente på disse prøvesvarene, fortsetter hun.
May Elise hadde ingen kunnskap om livmorhalskreft eller hva hun skulle bekymre seg for, men på magefølelsen skjønte hun at det var noe veldig alvorlig.
– Jeg var kjemperedd
Etter en pirrende uke med venting fikk hun den tunge beskjeden – May Elise hadde en 7 centimeter lang svulst i livmorhalsen, med spredning til lymfen i bekkenet.
– For meg var kreft synonymt med død og hårløshet. Det hadde heldigvis aldri vært noe jeg hadde trengt å forholde meg til tidligere, sier May Elise – men nå sto hun midt oppi det selv.
– Nå satt jeg der plutselig med en unge på et halvt år, som ikke hadde anelse om hva som hadde rammet moren sin. Det var fryktelig tøft, deler May Elise.
Beinhard behandling
Grunnet den omfattende spredningen var det et større område som trengte behandling. Det innebar en aggressiv behandlingsform, med bruk av cellegift seks ganger i uken og stråling én gang i uken. May Elise beskriver dette som et mareritt uten sidestykke.
– Kvalmen – den kan jeg ikke sette ord på. Den var nesten konstant, og jeg spydde stadig vekk på de minst gunstige stedene, fordi den var så vanskelig å kontrollere, sier hun.
Som følge av den intensive behandlingen er det nå umulig for May Elise å få flere barn, og senskadene har gitt varige mén – deriblant at hun ikke lenger kan løpe eller være like aktiv som før.
– Behandlingsformen jeg fikk tilbys ikke lenger. De har gått ned på stråling for å redusere skaden på kroppen. Jeg er i full jobb i politiet i dag, men kan ikke lenger patruljere i sentrum, slik jeg gjorde før. Det tåler ikke kroppen, forklarer hun.
Støtte og pågangsmot
For May Elise var det et trist syn å se alle pasientene rundt henne ha mangel på støttespillere når de mottok de vonde beskjedene fra helsepersonellet, men selv følte hun seg heldig som alltid hadde noen i ryggen.
– Noe av det viktigste gjennom flere år med behandlinger og bekymringer var at jeg hadde et fantastisk team rundt meg, med både familie og venner, sier hun med et varmt smil.
Utdanningen hennes ble også fullført til normert tid, til tross for alle utfordringene.
– Jeg vet ikke hvor jeg fikk kreftene fra, men jeg nektet å la sykdommen styre hele livet mitt, konstaterer May Elise.
Den dag i dag, og som kreftfri, har May Elise fått nye perspektiver på livet:
– Livet er så mye mer enn bare å tilfredsstille et system, eller å la små problemer ta over livet ditt. Etter å ha hatt kreft selv har jeg skjønt at man må velge sine kamper med omhu, og at livet gir mye mer hvis man åpner øynene litt, reflekterer hun.
– Jeg føler meg også heldig som fikk et friskt barn før jeg oppdaget kreften. Og jeg kunne i verste fall ikke vært i live heller, fortsetter hun.
– Sjekk deg!
Med sin historie er May Elise klar i sin tale; hun oppfordrer alle kvinner og menn til å ta en sjekk for mye, enn for lite.
– Jeg tror man aldri skal undervurdere magefølelsen. Man har til syvende og sist ansvar for egen kropp og helse, sier hun klart.
May Elise innrømmer at det var krevende å bli sjekket – men livsviktig:
– For mange kan det være en påkjenning å gå gjennom flere tester hvor underlivet blir sjekket, og det er dessverre et veldig tabubelagt tema å snakke om generelt. Jeg håper jeg kan være med på å bryte disse barrierene, og kan hjelpe folk med å forstå at man har rett til å få sjekket seg hvis man mistenker noe – selv om det kan oppleves som kjempeubehagelig der og da.
– Det kan faktisk koste deg livet ikke å gjøre det, avslutter hun.
INGEN SKAM Å SJEKKE SEG: May Elise brenner for viktigheten av å sjekke seg for sykdom, selv om det kan være ubehagelig å eksponere sine private deler foran helsepersonell. Her med et maleri hun mottok etter sin egen opplevelse.
HPV-hjemmetest er et nytt og livsviktig tilbud for kvinner som synes det er vanskelig å ta livmorhalsprøve hos lege
– Dette vil redde liv. Flere vil oppdage alvorlige celleforandringer før det er for sent, sier Christine Lager Nesje, regionleder for Kreftforeningen i Oslo og Akershus.
Hvert år dør rundt 80 kvinner av livmorhalskreft, som nesten alltid skyldes HPV. Oppdages kreften tidlig, er prognosene svært gode. Likevel har 190.000 kvinner ikke sjekket seg på ti år, og 80.000 har aldri tatt prøven. Derfor er hjemmetesten viktig:
– 6 av 10 innsendte hjemmetester er fra kvinner som aldri har testet seg før, og vi ser nesten dobbelt så høy forekomst av HPV blant dem, forteller Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.
Hjemmetesten kan hentes hos fastlegen og sendes til analyse. Selv om Tropé understreker at undersøkelse hos lege gir en grundigere sjekk, er hjemmetesten et viktig alternativ:
– Det er forståelig at en gynekologisk undersøkelse kan være vanskelig for noen. Derfor er dette et etterlengtet tilbud.
Gjennom #sjekkdeg-kampanjen håper Kreftforeningen og Kreftregisteret at flere kvinner sjekker seg når de får påminnelser.
– Sjekk deg hvis du har symptomer som blødninger, smerter eller illeluktende utflod. Tidlig oppdagelse reduserer risikoen for livmorhalskreft betydelig, sier Lager Nesje.
Christine Lager Nesje, regionleder for Kreftforeningen i Oslo og Akershus.
– Modig
– Det er modig av May Elise å fortelle sin historie. At noen velger å dele sine personlige historier betyr mye i arbeidet med å oppfordre og motivere kvinner til å følge Livmorhalsprogrammet, sier Christine Lager Nesje om May Elise Farmens åpenhet rundt sin erfaring med livmorhalskreft.
Lager Nesje forteller at HPV er et langt vanligere virus enn mange tror. Hele 80 prosent av befolkningen får dette viruset i løpet av livet. Viruset kan bidra til celleforandring og livmorhalskreft.
Faktaboks om Livmorhalsprogrammet og #sjekkdeg:
- I 2023 fikk 325 kvinner livmorhalskreft. Halvparten som får diagnosen er over 47 år.
- Ifølge Kreftregisteret har flere enn halvparten av dem som får livmorhalskreft ikke deltatt som anbefalt i Livmorhalsprogrammet.
- Mødrene deres var flinkere til å sjekke seg da de var på samme alder: På midten av 1990-tallet var deltakelsen i Livmorhalsprogrammet på over 80 prosent. Så dalte den sakte, men sikkert og nådde et bunnpunkt på under 65 prosent i 2013 og 2014.
- Årsaken til kreft i livmorhalsen er i over 99 prosent av tilfellene en langvarig infeksjon med HPV. Det beste man kan gjøre for å minske risikoen for kreft er å følge Livmorhalsprogrammet, og ta vaksine mot HPV.
- I 2015 startet Thea Steen #sjekkdeg, sammen med Kreftforeningen, Kreftregisteret og Det Nye. Siden har deltakelsen i Livmorhalsprogrammet økt jevnt og trutt (bortsett fra under pandemien).