Akers byggeselskap knyttet til seg en egen arkitekt, Ragnar Dahl, og i løpet av tidsperioden 1920-1924 ble det oppført flere titalls hus ulike steder i den vidstrakte Aker kommune. Gårdene i Grorudveien ble oppført i 1924-25.
Bolignøden i hovedstadsområdet var meget stor i tiden under og etter første verdenskrig. Fra Kristiania kjenner vi til at boligbrakker ble reist av både kommunen og private aktører for å avhjelpe situasjonen for dem som var akutt nødstilte. Begrepet «aftenpostenbrakker» er kjent fra denne tiden. Rosenhof skole, som sto ferdig i 1915, rett sør for Sinsenkrysset, ble i noen år brukt som nødsboliger før den kunne tas i bruk til sitt egentlige formål.
I hovedstadens nærmeste nabolag merket man også presset på boligmarkedet. På Grorud var det jevnt over trangboddhet og dårlig boligstandard, selv om det også fantes eksempler på det motsatte. Skrått over veien for Grorudveien 3 og 5 lå, og ligger fortsatt, Villa Glitre. En standsmessig bolig bygget for utleie av kjøpmann Hansen, en velkjent og mektig næringsdrivende på Grorud.
Den samme Hansen eide også en annen utleiebolig som lå litt nord-øst for Villa Glitre. Den ble kalt «Hanseboli’n» eller «Villa Utsikten», og inneholdt et stort antall bitte små leiligheter hvor det bodde mange barnerike familier. De to bolighusene lå i hver sin ende av en boligstandardskala. Mens legefamilien i eneboligen hadde gode fasiliteter i sin romslighet, måtte folkene i Hanseboli’n bære vann både inn i og ut av sin trangbodde tilværelse.
Det meste av boligmassen på Grorud lå langt nærmere «hanseboligstandard» enn «glitrestandard». Da de to kommunegårdene sto ferdig, representerte de en betydelig heving av strøkets boligstandard. De åtte leiligheten ble, i prioritert rekkefølge, tildelt familier som hadde meldt sitt boligbehov til kommunen. Lista var lang, og det var rift om de velutstyrte boligene.
WC var svært uvanlig på Grorud i 1924. I kommunegårdene hadde hver enkelt leilighet sitt eget vannklosett. Riktig nok var vannmøbelet plassert i kjeller, men hva gjorde vel det når man sammenliknet det med å ha utedo plassert et stykke fra huset?
Groruddalen Historielag har snakket med informanter som selv bodde i hus uten innedørs toalettfasiliteter. De syntes det var gjevt å gå på besøk til klassekamerater i kommunegårdene – ikke minst for å kunne bruke vannklosettet!
Da lokalavisen Akers Avis Groruddalen kjøpte Villa Glitre i 1988 og flyttet redaksjonen dit fra Veitvet, var kommunegårdene på den andre siden av veien fortsatt kommunale utleieboliger. Forfallet hadde startet, og det aksellererte etter hvert som leietakere av ulik bakgrunn kom og gikk. Redaktør Hjalmar Kielland, som daglig hadde sin gang rett over veien, så i hvilken retning det kunne gå. Han slo derfor til lyd for en aksjon som kunne redde gårdene for befolkningen og foreningene på Grorud.
Likevel gikk årene mens forfallet fikk fortsette. Til slutt, nesten i tolvte time, kom de gode kreftene inn, og med midler fra Groruddals-satsingen har de to ærverdige gårdene nå blitt satt i stand på en fin måte.
Det har bodd mange, både steinhoggere og andre, i kommunegårdene opp gjennom de snart 90 årene husene har stått i Grorudveien.
I nr. 3 er et kjøkken utstyrt og møblert slik det kan ha sett ut i 1924. En rekke privatpersoner både i og utenfor historielaget har bidratt med gjenstander, bilder og historier.
Ved siden av det gamle kjøkkenet er det installert et steinhoggermuseum, som i hovedsak er basert på og bygget opp ved hjelp av verktøy og beretninger som har tilflytt Groruddalen Historielag fra gamle steinhoggere eller etterkommere. Et sentralt element i ustillingen er steinhoggernes mer enn 110 år gamle fagforeningsfane.
Fra arkivet 29. juli 2020
Bjørn H. Syversen
Groruddalen Historielag
