Tor Øystein Vaaland har bakgrunn som journalist i blant annet NRK og Morgenbladet, men har for det meste jobbet i Den norske kirke. I dag er han sokneprest i Grorud menighet der han begynte 1. oktober. Mange har allerede rukket å møte rogalendingen Vaaland, og på julaften venter hans hittil største oppgave på hans nye arbeidsplass når han skal lede gudstjenestene i Grorud kirke klokka 14.00 og 16.00, samt første juledag. 

Vaaland hadde med seg «Betlehemsflammen» da han møtte avisa i kirken. En flamme som kommer fra fødselskirken i Betlehem, og flammen er holdt levende helt siden den ble tent i fødselskirken.

– Det er flott å lede gudstjenestene på julaften, og samtidig ha med dette lyset. Nå vet vi at Betlehem er en by under veldig hardt okkupasjonspress. Folk rammes av både okkupasjon og krigen, og sånn sett kjenner folk på mye mørke. Denne flammen gir oss anledning til å løfte lys og håp.

Kirke for alle

De siste 11 årene har han jobbet i Oslo bispedømme, blant annet som sokneprest i Asker menighet og prost i Asker prosti.

– Det er en stor forskjell på Asker og Groruddalen, men enten du bor i Afrika, Sør-Amerika eller i Norge så er folk folk. Og det er større likheter mellom Asker og Groruddalen enn forskjeller, men den største forskjellen er levekår. Det merker man, og da er det viktig at kirken er en rett kirke for området.

Vaaland bor på Vakås i Asker, men bodde i perioder på Rødtvet, Grorud og Ammerud da han flyttet til Oslo for å studere teologi. Han er for øvrig studiekamerat av tidligere biskop Kari Veiteberg.

– Hva er dine ambisjoner som sokneprest i Grorud menighet?

– At vi kan fremstå som en kirke som er i berøring med folks liv, enten det er i sorg eller glede, sier han og legger til at han også er styreleder for STL Oslo, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, der han jobber for dialog mellom troende og vil løfte opp tro og livssyn som en positiv ressurs i samfunnet.

– Jeg opplever å møte kolleger i kirkene i Groruddalen som vil at vi som kirke er nærværende og respektfulle i møte med både andre troende og undrende, sier han.

 

Gud, prins og president

Etter teologistudiene jobbet han som journalist i NRK. Det har gitt ham spennende menneskemøter med høy stjernefaktor, blant andre selveste Diego Maradona. Vaaland er ivrig fotballsupporter og var i Italia der han så Maradona i aksjon for Napoli. Det gjorde inntrykk, og han satte seg et mål om å få til et intervju med argentineren. I 1990 fikk han napp etter å ha vært i kontakt med Maradonas advokat, medlem av det italienske parlamentet og kommunist Vincenzo Siniscalchi.

– Jeg sa at jeg var journalist fra Norge, en ubetydelig fotballnasjon, og spurte om ikke jeg kunne møte Maradona. Jo, det syntes han var kjempemorsomt. På langfredag i 1990 satt jeg på treningsanlegget til Napoli i flere timer og intervjuet ham for NRK. Jeg kunne litt spansk fordi jeg hadde bodd i Argentina i studietiden. 

Vaaland sier at verdensener Maradona opplevde at han ble forfulgt, nedsnakket og engstet seg for omdømmet.

– Sønnene mine er veldig stolte av meg, sier han om intervjuet.

I tillegg til Diego Maradona intervjuet han også 18 år gamle kronprins Haakon og Egypts første folkevalgte president Mohammed Mursi.

Sitt andre hjem sør i London

En annen utenlandstur som har hatt betydning for fotballengasjementet er en ferie til London med billetter til Crystal Palace-kamp i 1972/1973-sesongen. Dette banet vei for et liv som ivrig tilhenger, og på 90-tallet grunnla han den norske supportergruppen til londonlaget, som i dag er et middels godt lag i Premier League.

– Det blir ikke flere supportere sånn av seg selv, og vi har funnet ut at vi må rekruttere egne sønner og døtre til denne klubben, spøker han, og sier at ungene er forpliktet til å holde med Viking og at de står fritt til å velge engelsk klubb.

– Men to av gutta mine er blitt Palace-supportere.

Besøker sin avdøde sønn

Vaaland er blitt pappa til seks gutter, men en av dem døde da han var bare to dager gammel. Guttene er i alderen 12 til 29 år.

– På julaften starter jeg dagen med å besøke graven på Haslum med de av sønnene mine som vil være med. Og da tenner vi lys for ham, og den broren de andre sønnene mine ikke fikk bli kjent med. 

Etter det skal han på jobb i Grorud kirke før han fortsetter feiringen hjemme med ribbe, juletregang og pakker.