I «heksebyen» Salem henger aldri skjelettene i skapet – der feirer de Halloween året rundt

Det tar 20 minutter å gå fra min sønns hus og inn til sentrum av Salem, den lille kystbyen en halv times kjøretur utenfor Boston. Selv om det er september og over en måned til Halloween, ser jeg skjeletter, hekser og annet fanteri overalt. De henger på inngangsdører, titter fram gjennom vinduer, sitter i stoler på verandaer eller flyr rundt i hagene.

Hedensk trolldom

Dette er byen hvor Halloween markeres hver eneste dag i året. Men det har også sammenheng med at jeg befinner meg i «hekseland».

 Det var i dette området hekseprosessene ble gjennomført. Det var en serie med høringer og rettssaker i de amerikanske fylkene Essex, Suffolk og Middlesex i kolonitidens Massachusetts, med den hensikt å rettsforfølge og dømme mennesker for hekseri og hedensk trolldom. Det foregikk i tiden mellom februar 1692 og mai 1693. Over 150 personer ble arrestert og satt i fengsel, mens enda flere ble mistenkt. To domstoler dømte 29 personer til døden for hekseri. Nitten av de tiltalte, fjorten kvinner og fem menn, ble hengt. En av mennene, Giles Corey, som nektet å tilstå, ble presset i hjel av tunge steiner, mens minst fem personer døde i fengsel.

Rene Disneyland

Selv om det ble kjent som «Hekseprosessene i Salem», ble høringene og rettssakene gjennomført i mange byer i området – ikke minst i landsbyen Salem (i dag Danvers). Men det er Salem by som i ettertid har fått betegnelsen «heksebyen», og det har byen til de grader tatt konsekvensen av i turistsammenheng.

– Hele byen er som et evigvarende tivoli. Året rundt kommer folk fra hele verden og vandrer rundt i gatene og kler seg ut som hekser, djevler og andre skumle individer. De tror dette er et slags Disneyland og oppfører seg deretter.

Selv har jeg blitt så vant med det at jeg ikke lenger reagerer. Men under selve Halloween tar det helt av. «Alle» skal hit. Da holder vi oss hjemme, ja bortsett fra at guttungen går «knask eller knep» rundt i nærmiljøet. Da får han så mye godteri at han har til langt over jul. Her blir du nesten anmeldt hvis du ikke gir ungene godteri, smiler Kevin Wulff.

Ikke tillatt

Etter at han flyttet til Boston i 2010 og senere slo seg ned med kona Maylene og undertegnedes barnebarn Noah i Salem, har det blitt vanlig å vandre rundt blant hekser og skjeletter til daglig.
– Det blir litt vel mye. Heldigvis er det ikke tillatt på arbeidsplassen min, smiler han.
Det hadde sett rart ut å troppe opp som heks eller djevel på Salem Hospital hvor han har sitt daglige virke med ansvaret for «sykehusets mat» – det vil si pasientenes mat, kantinen for sykehusets 1500 ansatte, pluss drift av sykehusets egen restaurant.
– I typisk amerikansk stil har vi jo en Starbucks-avdeling i restauranten også. Der kan til nød en heks eller to spasere inn, humrer Kevin.

Groteske hendelser

Hovedgata og alle sidegatene i Salem er et eneste mylder av restauranter, butikker og museer hvor temaene er hekser og annet gru og skremsel. The 1692 Salem Witch Museum er det største av dem, og på alle måter imponerende. Det er basert på selve rettsdokumentene fra hekseprosessene og gir et fantastisk innblikk i de groteske hendelsene. De oppfører også et lite teaterstykke som en del av besøket der. Ellers kan du velge mellom for eksempel «Heksehistoriemuseet» og «Heksekjellermuseet» som er så turistbasert som det kan få blitt – for ikke å snakke om steder som «Grev Orloks marerittgalleri» og det internasjonale monstermuseet!

På hvert gatehjørne finnes et lokale hvor du kan få spådd din fremtid, eller ta en prat med «konsulenter» som har overnaturlige evner så du kan kommunisere med avdøde slektninger. Og selvsagt healere – det finnes alltids en «Snåsamann» rundt neste hjørne i Salem.



Historiske plasser

I tillegg er det guidede turer til gamle, skumle hus og gravplasser. For de spesielt interesserte er det også et eget hus hvor vampyrer samles.
– Helt klin kokos. Der møtes folk som faktisk på fullt alvor mener at de er vampyrer og har sine egne fester, sier Kevin.
– Heldigvis har Salem mer å by på. Det er en fantastisk båthavn her med suverene restauranter som tilbyr det beste du kan få av sjømat – rett fra Atlanteren. Det er også mange historiske plasser fra koloni- og den amerikanske revolusjonstiden her, og USAs nasjonalgarde ble stiftet i Salem. Til tross for all heksegalskapen er det et flott sted å bo, forsikrer han.
Man må si seg enig. Det er et utrolig sjarmerende sted som alle andre kystbyer i Massachusetts — selv om innbyggerne selv legger opp til at det skal være Halloween-stemning året rundt. Det har simpelthen blitt byens identitet.

Kristne symboler

Men et hus som blir diskutert selv i Salem er «Satans tempel». The Satanic Temple er en relativt ny og nokså rasjonelt orientert satanistisk religion fra USA. De ønsker frihet når det gjelder seksualitet, livssyn, ikke-troende og kvinners rettigheter. De kjemper for likebehandling av religioner, et skille mellom stat og kirke — og å få plassert djevelstatuer utenfor offentlige bygninger der det settes opp kristne symboler. Satanister utgjør 0,03 prosent av verdens befolkning og befinner seg hovedsakelig i sekulære land hvor det er stor religionsfrihet, derfor har vi noen av dem også i Norge — men ikke med eget tempel med blant annet studierom og galleri som i Salem.

Litt idioti

– Han heter Ghost (spøkelse), forteller Charlotte fra Atlanta.

Hun er på ferie og har tatt turen til Salem sammen med et lite knøtt av en hund. Selv er hun kledd i gotisk stil, mens Ghost har fått festet et par «flaggermusvinger» på ryggen. Kevin rister på hodet.

– Det er hyggelig med turister og greit med «hekseindustrien» her. Men det grenser til litt idioti noen ganger. Akkurat dette tilfellet vil jeg kalle «veldig typisk amerikansk». Nei, la oss spise lunsj på et «normalt sted», foreslår han.

Vi tar turen til Hawthorne Hotel som ligger i det mest historiske området i Salem. Det snart 100 år gamle staselige hotellet har sitt navn etter forfatteren Nathaniel Hawthorne som ble født i Salem på USAs nasjonaldag 4. juli i 1864. Hans mesterverk er «Den røde bokstav», den første amerikanske romanen som fikk plass i verdenslitteraturen.

Et pusterom

New England clam chowder (kremet muslingsuppe) kommer på bordet. Ingen steder i verden lager denne suppevarianten som kjøkkenet på Hawthorne Hotel. Mens vi nyter den ser vi turister vandre på fortauet utenfor, utkledd som hekser, djevler og med andre skremmende plagg.
– For det første er maten her helt suveren — for det andre slipper de ikke inn hverken hekser eller djevler. Du trenger et pusterom som dette innimellom når du bor i Salem, slår Kevin fast.