– Det er så mange spennende strekninger langs Alnaelva, spesielt urskogspartiene. Dette er som å være midt i en episode av Brødrene Dal. Snart kommer de padlende ned her, smiler ordføreren.
Vel, kanskje ikke akkurat ordfører i Oslo der og da – mer jentungen fra de landlige områder utenfor Tønsberg hvor hun vokste opp.
Tapte veddemål
Jenta som hang sammen med gutta hele tiden i skog og mark og på epleslang.
– Jeg konkurrerte alltid mot dem. Jeg har et sterkt konkurranseinstinkt, men jeg er faktisk en dårlig vinner og samtidig en god taper, legger hun til.
LEKEN ORDFØRER: Noen ganger var Anne mer en jentunge som fant på nye sprell ute i naturen enn Oslos ordfører – slik er fullt lovlig når Alnaelvas urskogspartier skal oppleves. FOTO: Rolf E. Wulff
Slik som da hun tapte et veddemål mot Trondheims ordfører Kent Ranum. Da Rosenborg slo Vålerenga var det bare å kaste seg på sykkelen og sykle fra Oslo til Trondheim.
– Jeg brukte tre dager og sånn cirka 20 mil om dagen. Det var en herlig tur. Egentlig et deilig tapt veddemål, konstaterer Anne.
SYKLENDE ORDFØRER: Det bar avgårde på sykkelen etter det tapte veddemålet. Foto: Privat
Vaklende trestamme
Ellers er det en skikkelig friskus av en ordfører hovedstaden har for tiden. Hun har besteget Stetinden, Storen/Store Skagastølstind og Romsdalshorn – og ikke minst selveste Matterhorn (4 478 moh) – og senere i år skal hun klatre noen meter høyere når hun skal gi seg i kast med Mont Blanc (4 805 moh).
KLATREGLAD ORDFØRER: Anne er ikke redd for høyder – her er hun i ferd med å bestige Matterhorn. Foto: Privat
Bestigelsen av en vaklende trestamme ved Alnaelva blir liten i sammenligning – men like morsomt!
GLAD BALANSEGANG: Ordfører Anne Lindboe er en ekte villmarking og elsker å bevege seg ute i naturen. Lange skiturer og bestigning av høye fjelltopper er noe av det hun elsker mest, men en balansegang på en trestokk langs Alnaelva er like moro. Dessuten vil hun at så mange av Oslos innbyggere som mulig skal få oppleve Alnaelva og alt den har å by på av naturopplevelser – spesielt der den renner gjennom urskogsområder. FOTO: Rolf E. Wulff
I Lillomarka
– Oslo er en fantastisk by omringet av natur. Vi er heldige som kan trå rett inn i marka omtrent samme hvor vi bor. Selv er jeg et friluftsmenneske som benytter mulighetene marka gir så ofte jeg kan. På vinterstid elsker jeg spesielt å gå på ski i Lillomarka, sier Anne.
SKIGLAD ORDFØRER: Anne elsker å gå på ski – og aller helst i Lillomarka. Foto: Privat
Men Alnaelva føler hun er en uoppdaget skjult perle blant mange av hovedstadens innbyggere.
– Det er et mer vilt landskap langs denne elva, blant annet med mye urskog der elva går gjennom Svartdalsparken og fra Kalbakkbrua ned til Leirfossen.
MYE SKOG: Ordfører Anne Lindboe er spesielt glad i å vandre gjennom urskogspartiene langs Alnaelva. FOTO: Rolf E. Wulff
Svunnen tid
Ordføreren understreker at urskogsfølelsen forsterkes ved at Alnaelva på mange steder er skjult fra veier og bebyggelse.
– Det er nok en hovedgrunn til at den ikke er like kjent som Akerselva. Når du går her føles det som du vandrer inn i en svunnen tid. På enkelte partier er det som du befinner deg i Amazonas for å beskrive det litt eventyrlig da. Men du får følelsen, smiler Anne.
Det er der elva renner gjennom urskogsområder vi går tur sammen med ordføreren. Strekningen fra Kruttverket i Svartdalen til Bryn stasjon, samt fra Grorud Prestegård/Kalbakkbrua og ned til Leirfossen et stykke ned i Grorudveien fra Akers Avis Groruddalens lokaler.
PÅ VEI: Inn i urskogen hvor man finner hovedstadens svar på Amazonas – et naturrike hvor man får følelsen av at Brødrene Dahl kan dukke opp når som helst. FOTO: Rolf E. Wulff
– Jeg skulle gjerne ha gått hele Alnaelva sammen med lokalavisen, men da hadde jeg fått påpakning fra folka rundt meg. Det er mange poster på programmet, slår hun fast.
Men hennes iver etter å få vist frem de unike sidene ved Alnaelva fra hennes synspunkt, gjør at hun selv har bedt om ekstra tid enn det som er vanlig for en ordfører å sette av i sammenhenger som dette.
Modig gjort
Men selv langs Alnaelvas bredder kan ikke en ordfører gå mange skrittene før noen benytter anledningen til å hilse på, hvilket Anne synes er bare hyggelig. Det starter umiddelbart ved avgang fra Kruttverket hvor en jentegjeng har avsluttet en badstuseanse i Oslo Badstuforenings «Svarttrosten».
– Hei, takk for sist og takk for dansen, hilser Silje Onstad Hålien.
Anne gjenkjenner fort Silje fra hallingdansseansen på Operataket da 350 andre hallingdansere slo seg løs i forbindelse med Dansens dag som ordføreren selv åpnet.
– Anne og jeg var de første ut i dansen. Modig gjort av ordføreren, men hun danset bra, smiler Silje.
DANSET SAMMEN: Første møte for ordføreren på turen langs Alnaelva ble Silje Onstad Hålien, som hun tidligere hadde danset hallingdans med på Operataket. FOTO: Rolf E. Wulff
Mye fuktighet
– Det er råte på bordgangene, forklarer Henning «Brolegger».
Vi har ikke gått mange meterne i det ulendte terrenget gjennom Svartdalen hvor det er bygd en bordgang i tre som står på påler over Alnaelva. I tillegg en hengebru som går over Nygårdsfossen.
– Akkurat her ligger Alnaelva i et dalsøkk og har et spesielt mikroklima med mye fuktighet. Det fører til raskere utvikling av råte på bordgangene, slik at de må skiftes ut, forklarer Henning.
Han kan forsikre ordføreren om at jobben snart er utført.
TO BROBYGGERE: En ordførers jobb består blant annet av å være en brobygger mellom hovedstadens befolkning – og så hender det at orføreren noen ganger møter en ekte brobygger, slik som Henning «Brobygger» som legger nye bordplanker der du kan vandre langs Alnaelva på «hengebruer». FOTO: Rolf E. Wulff
Skimrer sølvaktig
Litt senere bærer det inn i litt mer vilt område hvor urskogsfølelsen forsterkes.
– Så vilt og vakkert, sier Anne til seg selv.
Så oppdager hun den falne trestammen som umiddelbart vekker klatreentusiasten i henne – og det er ikke den eneste trestammen hun bestiger i løpet av turen!
UVANT STILLING: Ordfører Anne gir blaffen i at vi står og tar bilder av henne selv i de underligste stillinger når det er en trestamme hun kan klatre opp på. FOTO: Rolf E. Wulff
– Jøss, hva er det?
Anne stirrer på et tre som er helt uten blader og som skimrer sølvaktig på avstand – et såkalt «spøkelsestre». Ved nærmere ettersyn kan man se at treet er dekket av et silkenett. Dermed får undertegnede anledningen til å gå inn i rollen som den reneste biologiprofessor og forklare ordføreren at dette skyldes Yponomeuta evonymella!
Viktig inspirator
Man forteller selvsagt ikke ordføreren at man ved en tidligere anledning har snakket med leder av Alnaelvvas venner, Helen Svensson, angående fenomenet som skyldes larven til heggspinnmøllen som spinner små nett rundt knopper og blader på trærne de spiser. Anne synes det er en artig opplevelse å få med seg.
I SPØKELSESRIKE: Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Det kan skje tre år på rad, før trærne selv har skapt en motgift. Dette var faktisk en ny opplevelse for ordfører Anne.
FOTO: Rolf E. Wulff
Hun får også noen ord med seg på veien om Karsten Sølve Nilsen, hedersmannen som satte mange spor etter seg langs Oslos vassdrag. Elveåpneren og friluftsmannen som gikk ut av tiden for tre år siden 95 år gammel, og som i 2000 var med på å stifte Oslo Elveforum. En av nestorene og en viktig inspirator for alle elvevenner, som ikke minst hadde ekstra stor kjærlighet for Alnaelva som han beskrev i både bøker og foredrag. Han var også i flere år leder av elvas venneforening.
En kjempejobb
– God dag ordfører, så hyggelig å møte deg her, sier Frode Jakobsen.
Han er på et spesielt oppdrag langs Alnaelva denne dagen. I september skal «Kjenn din by» ha vandring langs elva og Frode er ute for å forberede seansen.
– Lykke til. Dere gjør en kjempejobb. Alnaelva ut til folket, smiler Anne.
KJAPP PRAT: Frode Jakobsen var ute langs Alnaelva for å forberede en kommende vandring i forbindelse med «Kjenn din by» – og Anne fikk en kjapp innføring i planene. FOTO: Rolf E. Wulff
Like bekymret
Neste som stopper opp er Ashkan Kourdalipour som er ute på løpetur.
– Er det greit at jeg spør deg om en ting?
– Selvfølgelig, svarer Anne.
– Jeg er bekymret over alt søppelet i elva. For ikke lenge siden var vi en gjeng med frivillige som ryddet opp akkurat i dette området. Det tok bare noen timer så oppdaget vi nytt søppel der vi hadde ryddet. Kan kommunen gjøre mer for å få bukt med problemet, spør Ashkan?
– Jeg er like bekymret som deg. Det er et kjempeproblem. Vi er selvsagt klar over det og jobber kontinuerlig med problematikken, men jeg lover å ta en skikkelig prat med Marit Vea (byråd for miljø og samferdsel). Det gnager i hjertet hver gang jeg selv ser elveforsøpling, påpeker Anne.
ET PROBLEM: Ashkan Kourdalipour spurte pent om han kunne formidle sin fortvilelse over all søpla som kastes i Alnaelva – og ordføreren lyttet og kunne fortelle at det jobbes kontinuerlig med problemet. Men lovte i tillegg å ta en umiddelbar prat med Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel. FOTO: Rolf E. Wulff
– Takk for at du tok deg tid til å stoppe opp. Det er fint med direkte tilbakemeldinger som dette, sier ordføreren.
– Jeg elsker denne elva og muligheten for å løpe langs den. Det er helt fantastisk her, forsikrer Ashkan i det han løper videre.
– Det er fint med slike samtaler som dette, om det er en kjapp hilsen i forbifarten eller slike som Ashkan som har noe å formidle. Flott at folk virkelig bryr seg på denne måten, poengterer Anne.
Ordførerens favorittblomst
Vi vandrer opp siste bratte bakke til området rundt den gamle fabrikk/spinneri/veveribygningen til Joh. Petersen Lin og Bomullsfabrikk som ble grunnlagt i Bergen i 1854 og etablert på Bryn i 1899. Der ser ordføreren et område med mange prestekrager som er hennes favorittblomst – og det ble siste stopp på denne delen av Alnaelva.
BLANT FAVORITTBLOMSTEN: Anne Lindboe elsker prestekrager og hoppet like godt ut i en eng av dem der Alnaelva renner forbi i bakgrunnen. FOTO: Rolf E. Wulff
Opprinnelige form
– Helt fantastisk, for en perle, konstaterer Anne.
Vi benytter selvsagt anledningen til å vise henne det praktfulle hageanlegget nedenfor Grorud prestegård. Der lå det først en 1700-talls formalhage, siden omgjort til et hageanlegg slik hager var midt på 1800-tallet – og det er sistnevnte som har blitt restaurert tilbake til sin opprinnelige form.
Ordføreren ble så overveldet at det var faktisk lokalavisen som minnet henne på at vi måtte videre på grunn av hennes tidspress.
MEKTIG IMPONERT: Hageanlegget ved Grorud Prestegård kom som en overraskelse på ordføreren. Det var så vidt vi fikk henne med videre, for der ville hun helst ha tilbrakt mer tid. FOTO: Rolf E. Wulff
Hun ble ikke mindre begeistret da vi ville ta et bilde av henne på Kalbakkbrua.
– Så stilig og er den virkelig så gammel, spør Anne, da vi kan fortelle at steinhvelvbrua ble oppført rundt 1790 og er blant de eldste bevarte i landet.
– Brua er vakker og historie er vakkert, slår Anne fast – mens Alnaelva flyter stille under hennes føtter.
HISTORISK BRU: Kalbakkbrua er en av landets eldste bevarte steinhvelvsbruer fra slutten av 1700-tallet – og Alnaelva renner under den. FOTO: Rolf E. Wulff
Fra brua og ned til toppen av Leirfossen bærer det inn i urskog på nytt. De partiene Anne er mest fasinert av når det kommer til Alnaelvas ferd fra Alnsjøen i Lillomarka til Oslofjorden.
Med sin lengde på 15 kilometer er den hovedstadens lengste elv. Turen vår ender ved den lille amfien av store steinblokker der elva forbereder seg på å stupe ut i Leirfossen som er dets høyeste fossefall med sine rundt 15 meter.
– Jeg skulle gjerne ha gått mer i dag, men jeg har allerede fått tydelige signaler på at jeg ligger litt dårlig an til neste oppdrag, smiler den naturglade ordføreren, som for øvrig er hovedstadens første kvinnelige ordfører fra Høyre.
ELVEVANDRINGENS SLUTT: Der Alnaelva renner rolig mot Leirfossen er langt fra elvas endepunkt, men det var her vi tok farvel med ordfører Anne etter å ha vandret langs deler av hovedstadens lengste elv. FOTO: Rolf E. Wulff
Hun hadde håpet å kunne rusle gjennom Alnaparken med broer over og stier langs elva.
– Det er fint å ha noe til gode. Etter hvert skal jeg ha vandret samtlige meter langs elva, og det oppfordrer jeg alle til å gjøre. Alnaelva og det som befinner seg langs den må bare oppleves.
Vi er heldige som har denne flotte og ikke minst spennende historien av en elv som finner sin flytende vei gjennom hovedstaden, slår Anne fast.