Etter gudstjenesten i Fossum kirke vandret menigheten med et stort kors gjennom bydelen til Stovner kirke. Underveis stanset man opp ved ulike representative steder, leste et bibelord, inviterte til ettertanke og ba for dem som på en særlig måte hadde tilknytning til et slikt sted. Under vandringen sang man salmer.
Denne tradisjonen i Stovner bydel startet opp allerede i 1992 og har blitt gjennomført hvert år siden – altså i hele 34 år. For mange innfødte nordmenn virket korsvandring først litt fremmed. Samtidig opplevde de at det levendegjorde langfredagens sterke budskap på en fysisk og åndelig måte. Mange innvandrere var vel kjent med korsvandring på langfredag. Oslofolk kjente til at det i flere år hadde vært korsvandring i Oslo sentrum, hvor man stanset opp ved ulike institusjoner i sentrum og ba for alle som på en eller annen måte var knyttet til disse.
Tradisjonen med korsvandring oppsto i Jerusalem på 300-tallet hvor kristne feiret påske ved å gå den veien til korset som Jesus hadde gått. I 1731 ble denne korsveitradisjonen fastsatt av paven med 14 stasjoner som var knyttet til hendelser på Jesu vei til Golgata.
Korsvandringen i Stovner bydel uttrykker solidaritet og forbønn for dem som bor og arbeider i bydelen, men peker også utover dette. Derfor hadde den siste ettertanken følgende ordlyd:
«Vi begynte vår korsvandring i kirken og vi ender vår korsvandring i kirken. I solidaritet med mennesker som bærer korset, har vi nå vandret gjennom bydelen. I Jesu lidelsesfulle vei til Golgata ser vi det dypeste uttrykk for Guds kjærlighet og vilje til å skape forsoning. Korset forkynner et håp, selv der alt virker håpløst. Derfor vil vi i ord og handling peke på Kristi kors.»