– Nå har han vært på telefonen i flere dager for å spørre om festivalen snart begynner, humrer bestefar Per Holter fra Høybråten.
Han og bestemor Anne Honeyman Holter tok med barnebarna på Steinhoggerfestivalen for første gang for to år siden – og spesielt Edvin fikk blod på tann.

I blodet

Det som trekker mest er at han kan få prøve seg som steinhogger. Men han er generelt interessert i steinhogging. Det fasinerer.
– Det er ikke umulig at det ligger litt i blodet, sier bestefar Per.
– Min oldefar, altså Edvin og Agnes sin tipp, tipp oldefar var riktignok aldri en steinhogger. Men han jobbet som steinkjører på Grorud. Jeg har faktisk et bilde av ham hjemme. Det skal vi se på når vi kommer hjem til Høybråten. Bildet er tatt for nøyaktig 125 år siden, forteller Per.

– Vi kan ikke dra før vi er ferdig hogd her, sier Edvin.
– Ta tiden dere trenger, svarer bestefar Per.
Edvin prøver å hogge en slags ring, mens storesøster Agnes sier hun hogger med «fri fantasi».
– Det blir i hvert fall ikke en dørstopper denne gangen. Edvin har allerede laget tre av dem på de forrige steinhoggerfestivalene, humrer Per.

Når festivalen er over og Edvin har kommet seg hjem til Kongsberg, venter en enda større opplevelse – nemlig den aller første skoledagen!

Bedre besøk

Første dag av steinhoggerfestivalen er når steinhoggerne tar sitt redskap i bruk og setter i gang med sine kunstverk som skal stå ferdig og auksjoneres bort på søndag. Det tar ikke lange tiden før man hos enkelte av hoggerne kan ane konturene av hva det til slutt skal bli – men det er først utover lørdagen kunstverkene virkelig begynner å ta form. Men festivalsjef Frøydis Arnesen kan fortelle at de første besøkende strømmet på allerede tidlig på fredag.

– Det er bedre besøk enn det pleier å være så tidlig. Det lover godt. Det er mange som synes det er artig å kunne følge steinhoggerne helt fra begynnelse til slutt – bli med på hele prosessen. De stikker innom et par ganger på fredag og minst et par ganger på lørdag – og så får de med seg sluttspurten på søndag. Det er da også fasinerende å følge med på hvordan kunstverkene tar form, sier Frøydis.

Mette hoggerne

Selv har hun som vanlig jobbet lenge med forberedelsene til festivalen.
– Det er selvsagt ikke bare meg. Vi er et godt team her. Og når selve festivalen setter i gang er vi så heldige at det stiller opp 14 frivillige. Ikke minst trenger vi hjelp til å lage mat og mette disse hoggerne, humrer Frøydis. I festivalteltet serveres det både frokost, lunsj og middag til deltakere og frivillige hver dag gjennom weekenden. Men det er også «tusen andre ting» som skal gjøres for at festivalen skal kunne gå sin gang.

– Vi setter også pris på at Groruddalen Historielag stiller opp og holder Steinhoggermuseet åpent. Det gir en ekstra fin ramme rundt festivalen – og selvsagt er det strålende at menigheten er med og har omvisning i kirken – som vi alle vet er bygget av Grorudgranitt, sier Frøydis.

Lørdag åpner Steinhoggerfestivalen klokken 11.00 og det er prest Tone Marie Falch som står for den offisielle åpningen – og så går det bokstavelig talt slag i slag gjennom hele dagen!