FOREDRAG: Feltbiolog og naturveileder i Naturvernforbundet, Erik Kagge, holdtforedrag på Årvoll gård. (Foto: Bjørn Edvard Engstrøm.)
FOREDRAG: Feltbiolog og naturveileder i Naturvernforbundet, Erik Kagge, holdtforedrag på Årvoll gård. (Foto: Bjørn Edvard Engstrøm.)Bilde 1 av 2
Vera Johannessen (leder i Naturvernforbundet i Groruddalen) sammen med Erik Kagge. (Foto: Bjørn Edvard Engstrøm.)
Vera Johannessen (leder i Naturvernforbundet i Groruddalen) sammen med Erik Kagge. (Foto: Bjørn Edvard Engstrøm.)Bilde 2 av 2

Naturmøte på Årvoll gård vekket stor interesse

Temamøte om naturrestaurering på Årvoll gård torsdag 14. november samlet mange interesserte. Lillomarkas venner og Naturvernforbundet Groruddalen sto bak arrangementet som hadde et foredrag med Erik Kagge på programmet.

Erik Kagge er feltbiolog og naturveileder i Naturvernforbundet, og har vært involvert i flere prosjekter med å restaurere ødelagt og forringa natur i Oslos skoger.

Mange i Norge, også i utgangspunktet dypt bekymra naturvernere, har fått en oppvåkning av NRK-seriene Oppsynsmannen (tv) og Norge i rødt, hvitt og grått (nrk.no). Erik starta med å fortelle om bakgrunnen for begrepet. Vi er inne i FNs tiår for naturrestaurering, og mange tenker kanskje at her ligger løsningen som gir oss tapt natur tilbake. Norge har jo undertegna en avtale om å restaurere 30 pst. av all ødelagt og forringa natur. Men hva er naturrestaurering helt konkret? Det ville vi gjerne vite mer om.

Erik fortalte at i Lillomarka har bymiljøetaten gått aktivt inn for å restaurere etter gamle synder. Mange myrer ble grøfta for å bli granplantasjer rundt 1950. Nå blir grøfter tetta igjen og der stiger vannstanden. Grantrærne blir hogd så lyset kommer ned til bakken. Målet er at den gamle naturtypen med tid og stunder skal komme tilbake, med mangfoldet av planter, insekter, fugler og dyr som trives på myra. Men tilbake til den opprinnelige naturen kommer vi ikke i levetida til noen som lever i dag. Når mange hundre år gamle skoger blir hogd tar det like lang tid å få tilbake alle artene som hadde sitt leveområde der.

Naturvernforbundet får mange henvendelser når restaureringstiltakene settes i gang. Det vi vanlige turgåere tror er gammel skog, er ofte plantasjer med gran som trives dårlig fordi det er for tørt eller for sumpete. Da består restaurering i å hogge trær, og folk blir bekymra. Men i løpet av kort tid vil vi se forbedringer av tiltakene. I dag kan vi blant annet se myrene rundt Setertjern i full blomst med myrull på forsommeren, og orrfugl har kommet tilbake.

Men naturrestaurering er dyrt, det koster f. eks. 200 kr å tette en meter grøft i myr. Men det er ikke nødvendig å tette alle de tusenvis av km med grøfter som er i Norge. Man kan også plugge igjen avrenninga fra myra. Erik avsluttet med at det er langt dyrere å restaurere enn å la være å ødelegge, men dessverre er det også altfor billig å ødelegge natur.
Arrangørene var godt fornøyd med oppslutning og engasjementet rundt innholdet i møtet. I framtida ligger det an til samarbeid om flere åpne temamøter.

Viel Ødegaard, Naturnvernforbundet i Groruddalen