For 2025 har byrådet i Oslo bestemt å satse videre på utbyggingen av sykkelfelt. Ifølge budsjettplanen skal det bygges 10 kilometer ny sykkelinfrastruktur og settes opp 300 nye sykkelstativer. Videre skal det sikres drift av 180 kilometer sykkelveinett om sommeren og 130 kilometer om vinteren. Målet med denne satsingen er å få flere til å sykle året rundt, inkludert i de kaldeste månedene. Til tross for et klima som ofte er utfordrende for sykling mener byrådet at dette vil bidra til en grønnere, sunnere by. Men vi spør: Er dette riktig bruk av offentlige midler, spesielt når skoler i byen sliter med alvorlig forfall og nedleggelse?
Nedprioritering av skolene
En rekke av byens skoler står overfor betydelige vedlikeholdsproblemer. Rapportene om lekkasjer, mugg, ødelagte ventilasjonssystemer og slitte klasserom er mange. Elever og lærere må daglig forholde seg til fysiske omgivelser som gjør læring og trivsel vanskelig. Mange foreldre og lærere har lenge uttrykt bekymring over den stadig forverrede tilstanden til flere skolebygg i Oslo, noe som igjen påvirker elevenes arbeidsmiljø og helse. Å prioritere sykkelfelt fremfor skolevedlikehold sender feil signaler, mener de og vi som kritiserer budsjettet.
Det er forståelig at byen må gjøre noe for å forbedre trafikkflyten og redusere bilbruk, men mange vil argumentere for at investeringer i skoler bør komme først.
Skolebygg er sentrale samfunnsinstitusjoner, og barna våre fortjener trygge, rene og godt vedlikeholdte fasiliteter som fremmer læring. Når politikerne velger å bruke store summer på sykkelinfrastruktur i stedet for å investere i barnas fremtid, vekker det naturlig nok sterke reaksjoner.
Hard vinterkulde
Oslo-vintrene kan være harde med snø, is og lave temperaturer som gjør det vanskelig og i mange tilfeller farlig å sykle. Vi stiller spørsmål om de foreslåtte investeringene virkelig vil føre til at flere bytter ut bilen med sykkelen, spesielt om vinteren. Vi ser også av tabellen fra Oslo byråd at antall syklister har gått nedover de siste tre årene.
Balansen mellom helse og utdanning
Å fremme folkehelsen gjennom tilrettelegging for sykling er viktig. Men det må veies opp mot andre essensielle samfunnsområder. Skoler er ikke bare bygninger der barn oppholder seg; de er fundamentale for barns utvikling, læring og sosiale liv. Hvis skolene forfaller, kan det ha langsiktige negative konsekvenser for samfunnet som helhet.
Å velge mellom investeringer i sykkelveier eller vedlikehold av skoler burde ikke være et enten-eller-spørsmål. Det er derimot mange som mener at skoler bør prioriteres høyere, særlig i en tid med stramme budsjetter.
Når nedskjæringer tvinger fram harde valg, bør spørsmålet være hva som er mest grunnleggende for samfunnet. En velfungerende utdanningssektor er avgjørende for å sikre fremtidens generasjoner, mens sykkelveier og andre miljøtiltak kan ha en mer sekundær effekt på livskvaliteten i byen.
Selv om ønsket om å få flere til å sykle, også vinterstid, er prisverdig, er det mange som mener at det er galt å prioritere dette over barnas læringsmiljø, inkludert oss. Å sikre at skolebygningene er i god stand burde være en forutsetning før man går inn for å bygge nye sykkelstier. I en ideell verden ville det vært midler til begge deler. Men i dagens budsjettknipe mener vi i DNI Oslo at skolen må komme først.
Byrådets valg om å satse på sykkelinfrastruktur i en tid der skolene i Oslo forfaller, har skapt debatt. Selv om det er gode miljøgrunner til å fremme sykkelbruk, er det vanskelig å se bort fra de umiddelbare utfordringene skolene står overfor. Prioriteringen av sykkelprosjekter på bekostning av skolevedlikehold sender feil signaler. Oslo kan ikke være en grønn og bærekraftig by hvis grunnmuren, utdanningssystemet, svikter.
Det er på høy tid at byrådet revurderer sine prioriteringer og sørger for at barna i Oslo får et skolemiljø som fremmer læring, ikke hindrer den.
Cecilie Lyngby, Britt Fossum
Partiet DNI Oslo