Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Reidun Lid Johansen ble bisatt i Høybråten kirke fredag 27. februar. Avisa har møtt hennes etterlatte, storebror Terje og storesøster Bjørg. De forteller om sjokket da de fikk beskjeden om søsterens død og om tiden etter.
– Det er også den følelsen av at vi aldri skal møte henne igjen. Det er vanskelig å ta inn, sier Bjørg.
Avisa møtte henne og Terje i leiligheten til Reidun torsdag kveld. I den vanskelige tiden finner de trøst i hverandre. De forteller også at de setter stor pris på omtanken fra Reiduns naboer og andre beboere på Tveita.
Da Reidun ble bisatt, var det flere fra Lohøgda borettslag som møtte opp for å ta farvel.
– Det ble en veldig fin begravelse med fine sanger og taler, sier Bjørg.
Terje legger til:
– Det har vært helt overveldende. Mange naboer tente lys og la ned blomster. Det var også mange blomsterhilsener i kirken.
Fremdeles tennes det lys på ulykkesstedet.
Reidun vokste opp på Tveita, i Kristins vei 12 sammen med mor, far og sine to søsken, Bjørg og Terje. Hun ble født 10. mars 1966. Området var den gang helt nytt, med nybygde blokker. Familien flyttet til Tveita 8. mars – og bare to dager senere ble Reidun født.
På Tveita hadde familien det godt. Reidun gikk på Tveita skole før hun senere begynte på Manglerud videregående skole.
Hun bodde hjemme hos foreldrene fram til hun var 24 år gammel i 1990. Da flyttet hun til Kristins vei 7, bare et lite stykke fra barndomshjemmet. I en periode jobbet hun i TONO i sentrum.
Reidun ble boende i Kristins vei 7 fra 1990 og helt fram til sin død.
Mange i nærmiljøet har nok sett Reidun ute. Hun var ofte på tur, gjerne iført en rosa jakke, og tok nesten daglig turen opp til Meny på Tveita senter. Avisa får fortalt at hennes aktive hverdag var til inspirasjon for naboene.
Reidun var på sin måte omgjengelig og sosial. Hun hilste alltid på naboene og kunne bli stående og høre på dem prate. Hun var en svært god lytter.
De mest personlige temaene snakket hun likevel bare med storesøster Bjørg og storebror Terje om. Hver søndag besøkte de lillesøsteren sin, og da kunne praten vare lenge.
– Hun likte nærheten til naturen. Hun gikk veldig mye tur, særlig rundt Østensjøvannet og i Østmarka, sier Bjørg.