Tidligere kantor i Grorud menighet, Elisabeth Vatn, tok nok en gang med seg sin sekkepipe og blåste bokstavelig talt i gang lørdagen. Hun blandet seg også med de hoggende som virkelig fikk musikk til arbeidet med sine skulpturer for anledningen.

MUSIKALSK HOGGING: Steinhogger Oliver Annaly fikk litt ekstra musikk til steinhoggerarbeidet i form av tidligere kantor i Grorud menighet, Elisabeth Vatn. Det ble satt pris på. FOTO: Rolf E. Wulff
Kjærlig forhold
Den offisielle åpningen var det en ekte Grorud-gutt med et spesielt forhold til stein og granitt som sto for – forfatteren og journalisten Arne Svingen, som også var en skrivende ung mann i Akers Avis Groruddalen i en kort periode.
– Grorud er nok den eneste bydelen i Oslo der man har et intenst og kjærlig forhold til stein hele oppveksten, slo Arne fast, døpt som han er i Grorud kirke, og med god kunnskap om at kirken var laget av ekte grorudgranitt før han begynte på Grorud skole.

ELSKER STEIN: Som ekte Grorud-gutt lærte Arne Svingen fra barnsben av at hjembygda har et helt spesielt forhold til stein og grorudgranitt, noe han sterkt påpekte i sin tale da han offiselt åpnet årets steinhoggerfestival. FOTO: Rolf E. Wulff
Mengder Grorudgranitt
– Da vi senere var på klassetur til Stortinget, var ikke det viktigste å lære om norsk parlamentarisme og partifloraen i vår nasjonalforsamling, men at løvene foran Stortinget var laget av grorudgranitt. Da vi gikk videre til slottet, handlet det ikke om at Norge var et kongedømme, men at den ene muren inneholdt store mengder grorudgranitt. For å gjøre runden komplett gikk vi til historisk museum, men vi gikk selvsagt ikke inn på museet, det holdt med å se på de delene av bygget utenfra som inneholdt grorudgranitt, slo Arne fast.

HOGGENDE OMVISNING: Når Arne Svingen først vendte hjem til gamle trakter, fikk han en omvisning i Steinhoggermuseet av Kirsten Berrum og Frøydis Arnesen (t. h), sammen med Mari og Erle Eeg (bak) og Kirstens nabo Sonja. FOTO: Rolf E. Wulff
Spenningssøkende ungdom
Han mimret også om Jernbanefjellet, spesielt etter at steinbruddet der ble lagt ned og alt ble stående igjen uten sikring – det perfekte stedet for spenningssøkende ungdom, hvor gutta tok med spett og hogde løs i åpne sprekker i fjellet – inntil de en dag klarte å utløse et ganske så stort ras som vakte stor oppstandelse. De ansvarlige ble aldri tatt, men Arne kan i dag beskrive hendelsen som den fineste, villeste og mest spektakulære i hans oppvekst.

SYMBOLSK HOGGING: Steinhogger Henning Grøtt ser at alt går riktig og forsvarlig for seg når Arne Svingen hogger en stein i to – den symbolske handlingen som betyr at steinhoggerfestivalen offisielt er i gang. FOTO: Rolf E. Wulff
Etter åpningstalen fikk han prøvd seg på steinhogging igjen, men denne gangen med den fredelige og symbolske handlingen det er å hogge en stein i to som bevis på at årets steinhoggerfestival på Grorud offisielt er i gang.
Populært innslag
Men ingen hogger så mye som steinhoggerne på festivalen – det er naturlig nok de som er midtpunktet år etter år, og hvis kunstverk skal auksjoneres bort på avslutningssøndagen. Men også de yngste besøkende får anledning til å hogge løs med hammer og spett. Et særdeles populært innslag for den yngre garde. Aksel (10) var en av dem – men at han plutselig skulle stå skulder til skulder med helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kom som en overraskelse. I tillegg sto tidligere byrådsleder Raymond Johansen ved samme bord og hogget løs i stein.

HOGGENDE TRIO: Aksel (10) sto plutselig og hogde i stein sammen med tidligere byrådsleder Raymond Johansen og helseminister Jan Christian Vestre (Ap). FOTO: Rolf E. Wulff
De hadde stått på valgstand ved Grorud senter, men stakk selvsagt en rask tur innom i et hektisk valgkampprogram når de hørte lyden av steinhogging like ved.
Måtte stakes
For at en festival som dette skal kunne gå knirkefritt, er man avhengig av et frivillig mannskap. Her er det noen som jobber timevis i Steinhoggermuseet, mens andre faktisk jobber enda flere timer i «festivalteltet» hvor alle steinhoggere og de som utfører en jobb i forbindelse med arrangementet skal bespises både til lunsj og middag – og med noen kaffepauser og wienerbrød innimellom. Noen ordner lyd, mens andre sørger for at alt utstyr ligger på rett plass. Og så har man enkelte som kan brukes til alt mulig, som for eksempel Ole-Jørgen Pettersen som måtte trå til da doen på Steinhoggermuseet måtte stakes.

AVKLEDD FRIVILLIG: Ole-Jørgen Pettersen, en av de sprekeste pensjonistene i Grorud-bygda, har i alle år vært en frivillighetens mann. Selvfølgelig stiller han også under årets steinhoggerfestival – og slikt blir det en ærlig fortjent festival-t-skjorte ut av fra festivalsjef Frøydis Arnesen. FOTO: Rolf E. Wulff
– Jeg så ikke den komme, men jeg fikk nå fiksa det også, humrer den godeste Ole-Jørgen.
– Nå har du virkelig gjort deg fortjent til årets Steinhoggerfestival-t-skjorte, slår festivalansvarlig Frøydis Arnesen fast.
Dermed bærer det inn i lagerteltet hvor han blir frivilligbekledd!
Besvare spørsmål
I løpet av lørdagen begynte de enkelte skulpturene å ta form, mens et nysgjerrig publikum fulgte nøye med. Innimellom hoggingen tar steinhoggerne seg tid til å besvare spørsmål om både det ene og det andre.

GOD INFORMASJON: Chris Fleurie går rundt og sjekker de forskjellige kunstverkene. Hvis hoggerne har noe de lurer på, har Chris alltid noen gode råd å gi, slik som her hvor han gir noen nyttige tips til Maria «Scotty» Oberstein. FOTO: Rolf E. Wulff
– Jeg er imponert. Klokka 15.00 på søndag (i dag) starter auksjonen, og da må alle skulpturer være ferdig. Det har aldri skjedd at noen ikke har kommet i mål tidsmessig, og det kommer ikke til å skje denne gangen heller. De vet hva de holder på med og vet nøyaktig hvordan de ligger an i prosessen med tanke på tiden de har til rådighet. Dette er proffe hoggere, understreker Frøydis.



















